Kapitalisme, frihet og kampen om språket

Et eple er et eple, er du ikke enig? Et eple er ikke en melon og heller ikke en agurk. Når jeg sier “eple”, så vet du hva jeg mener. Alle er mer eller mindre enig om hva som menes med “eple”. Et eple har visse trekk som gjør det til et eple. Det har en viss størrelse, en viss hardhet, visse farger, en viss smak også videre. Når vi har definisjoner på epler og andre ting kan vi kommunisere med hverandre. Faktisk er det at vi er enige om definisjoner for ting en forutsetning for at vi kan kommunisere med hverandre. Om du går i en butikk og sier; “Jeg vil kjøpe et eple”, så slipper du å få en brødrister. Om du ber noen male huset ditt, slipper du å risikere at vedkommende istedet kastrerer katten din.
Om vi opererer med ulike og motstridende definisjoner på samme ting, faller alt i fisk. Da kan vi ikke lenger
kommunisere med hverandre. Det er lett å se hvilken håpløs situasjon som ville oppstått om ordet “stopp” beskrev et opphør i bevegelse eller handling og på samme tid betydde “lukk øynene”.
Hva så når man diskuterer politikk eller filosofi? Man må også da operere med de samme definisjonene for at diskusjonen skal bli fruktbar. La oss for eksempel ta begrepet “kapitalisme”. Jeg er tilhenger av 100% kapitalisme, da jeg mener det er det eneste moralsk riktige måten å organisere et samfunn på. Men når jeg sier kapitalisme, så mener jeg laissez faire. Ikke dagens korporatisme som uten unntak blir omtalt som kapitalisme.
Laissez faire er et utrykk som stammer fra 1600-tallets Frankrike hvor økonomien var gjenstand for strenge reguleringer. Fattigdom var derfor utbredt. Historien forteller at en av kongens ministre spurte folket hva staten kunne gjøre for å lette tilværelsen deres. Svaret han fikk var “Laissez-nous-faire”, som kan oversettes med “la oss være i fred”. Laissez faire kapitalisme er et system hvor økonomien styrer seg selv, uten statlig innblanding. Det er et system som dyrker frivillig, ikke tvungen, omgang med mennesker.  Det er den rake motsetningen til de økonomiske systemene  som man finner i kommunistiske og sosialistiske
land. Det er en utbredt oppfatning at Norge og vesten generelt er kapitalistisk. Dette er bare halvveis sant. Sannheten er at vi har korporatisme, eller blandingsøkonomi. Frie marked blandet med statlig sentralstyring er ikke kapitalisme. La ikke media, venstrevridde journalister, offentlig utdanning og dagens politikere lure deg. Venstresiden har gjort en utmerket jobb med å koble begrepet “kapitalisme” med fattigdom i den tredje verden, overgrep, utnytting, den sterkestes rett og så videre. Men dette er et forvridd bilde på hva
kapitalisme, eller frihet, er. Sammenhengen mellom økonomisk frihet, og høy levestandard er ikke til å komme unna. Har du noengang sett noen risikere livet ved å bygge ustabile flåter og andre fartøy for å rømme fra USA til Cuba? Eller fra Hongkong til Kina?
Et annet belastet begrep er “individualisme”. Jeg er en ubønnhørlig individualist. Jeg verdsetter individuell frihet over det aller meste. Men det kan man da ikke mene? Man må ihvertfall moderere seg litt, for man må tenke på felleskapet først. Det felles beste går tross alt foran individet. Ellers blir resultatet et “meg, meg, meg” samfunn? En eller annen mild form for kollektivisme er det vel normalt å ønske. For meg er dette helt avskyelig. Jeg kan ikke hevde eierskap over et annet menneske, heller ikke om jeg går sammen med andre mennesker og skaper et “kollektiv”. Denne tanken at abstrakte “grupper”  kan ha interesser og behov som går over enkeltmennesket er grunnleggende totalitært. Fascister mener jo at statens behov går foran individets behov. Også kommunister og sosialister mener dette, det felles beste og så videre.
Jeg kan ta et siste begrep som også har blitt pervertert, nemlig “velferd”. Velferdsstaten er vel tross alt bra? Du er vel for velferd? Men staten kan jo ikke drive velferd. Staten har bare pistoler, alt staten gjør er bakket opp av det faktum at den kan utøve vold om nødvendig. Men dette har jeg skrevet litt om før, her og her, om interessen melder seg.

Det var mye jeg trodde på i mine mørkerøde dager, at kapitalister er grådige svin som karrer til seg mens alle andre må nøye seg med smulene. Urettferdig! Og staten er fin og bra som passer på stakkars oss hjelpeløse som ellers ville vært i det frie markedets vold. Når sosialistene har monopol på trylleord og begreper som “felleskap, omtanke, nestekjærlighet, empati, rettferdighet” kan det være vanskelig å se nyansene, især om ingen rundt deg vet bedre. Jeg tenker her på samfunnsfag og historietimene på skolen. Det var først etter at jeg fikk indoktri… skolen på avstand at jeg ble eksponert for andre ideer og meninger. Når du går på skole og blir “utdannet”, lærer du deg hvordan du skal tenke. Og du er vel for “rettferdighet”, “felleskap” og “nestekjærlighet”? Selvfølgelig, alle er jo det. Og når du skal ta et politisk standpunkt, så vet du vel hvilken “side” som har disse verdiene? Det er så subtilt, men akk så effektivt.
Så ta tilbake språket! Når vi alle blir enig om A faktisk er A og ikke B, faller fascistenes og sosialistenes argumenter sammen. Skal vi vinne friheten tilbake, må vi først vinne kampen om begrepene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , , , ,

6 kommentarer to “Kapitalisme, frihet og kampen om språket”

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL

  1. Phelg Sier:

    Godt lesestoff igjen! Er enig i at begrep flyter ut og får tilleggsmeninger og derfor misforstått.

    B+

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Unknownrebel Sier:

    Åshåmm!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. discoverfree Sier:

    Vel talt. Vi kan føye til at et inflatorisk pengesystem gjør det umulig for oss å kommunisere på den økonomiske arena, da definisjonen på begrepet “krone”, “dollar”, “euro” etc. er i kontinuerlig endring…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Unknownrebel Sier:

    Takker. Inflasjon er en uting.

    “-Inflation is how the government taxes an ignorant public.”

    Vet ikke hvem som sa det, men det var bra sagt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. LordMarius Sier:

    Glimrende skrevet! Jeg har som du kanskje vet også en fortid i de mørkerøde kretser, og får helt mark når jeg tenker over begrepsbruken som var vanlig i de kretsene. Den ytre venstresia opererer som en sekt i det dens ledere og sjefsmenere gjennom alt som sies søker å bryte ned en hver individualitet, for så å bygge opp en identitet som et offer for allmektige, mørke krefter benevnt som “kapitalen”. Den falske motsetningen mellom “arbeiderklasse” og “borgerskap” preges på sinn helt ned i barneskolealder, og en hver idé om at man kan gjøre sitt liv bedre på egen hånd gjennom hardt arbeid og skapning kveles. Kjernen i dette er begrepsbruken, og alle begreper lades med en konspiratorisk klang man må til jødehatere og andre konspiranoide for å finne noe i nærheten av. Denne pregingen sitter godt, og det skal mye til for å trenge gjennom lagene av indoktrinering, det vet jeg godt fra mitt eget liv. Men alle monner drar, all fornuft man blir utsatt for er som meiselstøt. Før eller senere vil de bryte gjennom. Derfor er bloggen din generelt, og innlegg som dette spesielt, veldig viktige i den større sammenheng.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. Unknownrebel Sier:

    Lord, det er rent for meget.
    Takk skarru`ha.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00