Fascisme og sosialisme, to sider av samme sak

“All within the state, nothing outside the state, nothing against the state.”(1)

- Benito Mussolini

Benito Mussolini var i sin ungdom en varm tilhenger av marxismen og var svært aktiv i sosialistkretser i italia. I 1900 meldte han seg inn i Partito Socialista Italiano (PSI). I 1910 ble han partisekretær i byen Forli, hvor han overtok ansvaret for tidsskriftet “L’idea socialista” som han døpte om til “La Lotta Di Classe”, eller “Klassekampen”. I 1911 brøt det ut krig mellom Italia og Tyrkia, en konflikt som PSI og Mussolini tok sterk avstand fra. I forbindelse med en antikrigsdemonstrasjon støtte Mussolini sammen med politiet og ble dømt til et års fengsel. Denne dommen ble senere halvert, men hans rykte som som revolusjonær sosialist hadde likevel blitt kraftig styrket.
Noe Olindo Vernocchi påpekte ved hans løslatelse når han sa;

“Fra i dag av er du, Benito, ikke bare representanten for Romagnas sosialister, men il duce for alle revolusjonære sosialister i Italia.”(2)

Han ble i 1912 eksludert fra PSI, og organiserte den gruppen som senere skulle bli fascistpartiet. Fascistene representerte noe som var ulikt alt annet i det politiske landskapet på den tiden, og ble beskrevet som “den tredje vei.”(3)
Et av fascistenes mest markante brudd med det marxistiske tankegods, var deres motstand mot klassekamp. De næret istedet nasjonalistiske ideer slik som sterk nasjonal enhet, gjennom samarbeid mellom de forskjellige sosiale klasser. Og det var nettopp denne ferden fra venstre (internasjonalismen) til høyre (nasjonalismen) som var grunnen til fiendeforholdet mellom fascistene og kommunistene. Mussolini var en bror i ånden, en kamerat som hadde sviktet den kommunistiske sak.
Her er noen punkt fra Det Fascistiske Manifest,(4) publisert i “Il Popolo d’Italia” i 1919;

- Universell stemmerett.
- 8 timers arbeidsdag.
- Minstelønn.
- Omorganisering av jernbanen og transportsektoren.
- Senke pensjonsalderen fra 65 til 55 år.
- Progressiv kapitalskatt.

Så til det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).  Den kollektivistiske totalitære ånd gjennomsyret alt hva nazistene gjorde og skrev. Det er især et punkt i deres 25 punktsprogram som er verdt å merke seg.

“We demand freedom of religion for all religious denominations within the state so long as they do not endanger its existence or oppose the moral senses of the Germanic race. The Party as such advocates the standpoint of a positive Christianity without binding itself confessionally to any one denomination. It combats the Jewish-materialistic spirit within and around us, and is convinced that a lasting recovery of our nation can only succeed from within on the framework: The good of the state before the good of the individual.”(5)

- Fra nazistene 25 punktsprogram

Her er noen flere punkt fra samme program:

- Staten er forpliktet til å sørge for borgernes sysselsetting og levebrød.
- Aktiviteten til den enkelte må ikke bryte med samfunnets interesser, men foregå innenfor samfunnets grenser, og til det felles beste.
- Industriens profitt må deles.
- En bred utvidelse av eldreomsorgen.
- Utdanning på statens bekostning.
- En styrking av folkehelsen

Den tyske nazismen kan beskrives som fascisme pluss rasisme. Den var lik den italienske fascismen, men dets unike trekk var den insitusjonaliserte antsemittismen. Nå var ikke antisemittisme på den tiden forbeholdt kun nazistene, men den nådde som kjent tragiske høyder. Karl Marx, som selv var jødisk, hadde også sterke antisemittiske holdninger. Noe som kom til utrykk i hans skriverier.

“What is the secular basis of Judaism? Practical need, self-interest. What is the worldly religion of the Jew? Huckstering. What is his worldly God? Money. Very well then! Emancipation from huckstering and money, consequently from practical, real Jewry, would be the self-emancipation of our time…. We recognize in Jewry, therefore, a general present-time-oriented anti-social element, an element which through historical development — to which in this harmful respect the Jews have zealously contributed — has been brought to its present high level, at which it must necessarily dissolve itself. In the final analysis, the emancipation of the Jews is the emancipation of mankind from Jewry.”(6)

- Karl Marx

Flere historikere har ment at Marx så på jødene som personifiseringen av kapitalismen, og som arkitektene bak dens ondskap.(7)  Marx hadde en enorm innflytelse på den sosialistiske bevegelsen, og antisemittisme ble et et fast innslag hos mange sosialisters tankesett. August Bebel, en av grunnleggerne av det tyske sosialdemokratiske arbeiderparti, mente at antisemittisme var “tåpers sosialisme”. Nå var som sagt antisemittisme å finne hos mange tenkere på den tiden, men de mest ivrige antisemittene fant man på venstresiden.

“We are not fighting Jewish or Christian capitalism, we are fighting every capitalism: we are making the people completely free.”(8)

- Adolf Hitler, i en tale 12 april 1921

Nazistene og kommunistene kjempet riktignok om de samme stemmene i Weimar-Tyskland, men deres uenigheter ble lagt til siden når de sto overfor sin felles fiende, kapitalismen. Under valget i 1933 ble medlemmene av kommunistpartiet beordret av sine ledere å stemme på nasjonalsosialistene, med den begrunnelse at de senere kunne kjempe om makten med nazistene, men at de først måtte de bekjempe kapitalismen.(9)
De to “dødsfiender” kunne også observeres skulder til skulder i Berlins gater i november 1932 da de samlet inn penger for å støtte streikende transportarbeidere. Deres samarbeid gjorde at noen tyskere beskrev nazisten som en biff. Brun på utsiden og rød på innsiden.(10)

Det har blitt påpekt at fascismen tillot privat eierskap av produksjonsmidlene, mens sosialisme hevder kollektivt eierskap over de samme midlene. Også her er forskjellen kun tilsynelatende, nøkkelordet er “eierskap”. For der fascistene tillot private å holde det juridiske eierskapet, var det staten som hadde kontrollen. Selv om forretningsmenn i Tyskland under krigen hadde en viss grad av økonomisk frihet, hadde de ingen politisk frihet. Og politisk og økonomisk frihet er uløselig knyttet til hverandre. Har man ikke det ene, er det andre meningsløst. Ludwig von Mises skrev i 1944;

“The Nazis did not, as their foreign admirers contend, enforce price control within a market economy. With them price control was only one device within the frame of an all-around system of central planning. In the Nazi economy there was no question of private initiative and free enterprise. All production activities were directed by the Reichswirtschaftsministerium. No enterprise was free to deviate in the conduct of its operations from the orders issued by the government. Price control was only a device in the complex of innumerable decrees and orders regulating the minutest details of every business activity and precisely fixing every individual’s tasks on the one hand and his income and standard of living on the other.

What made it difficult for many people to grasp the very nature of the Nazi economic system was the fact that the Nazis did not expropriate the entrepreneurs and capitalists openly and that they did not adopt the principle of income equality which the Bolshevists espoused in the first years of Soviet rule and discarded only later. Yet the Nazis removed the bourgeois completely from control. Those entrepreneurs who were neither Jewish nor suspect of liberal and pacifist leanings retained their positions in the economic structure. But they were virtually merely salaried civil servants bound to comply unconditionally with the orders of their superiors, the bureaucrats of the Reich and the Nazi party.”(11)

Sosialistene og nazistene delte ikke bare motforestillinger mot kapitalisme, de var også forent i tanken om å kvitte seg med uønskede mennesker og å dyrke sunne mennesker. Men sosialister kjemper jo for de svake? Faktum er at det var sosialister som snakket varmest om eugenikk på den tiden. Spesielt da medlemmer av det fabianske selskap. Det fabianske selskap var en gruppe intellektuelle sosialister som hadde til hensikt å fremme sosialdemokratiske prinsipper ved hjelp av reform og ikke revolusjon. Det er især to fabianske sosialister verdt å nevne; George Bernard Shaw og H.G. Wells.(12)

“The notion that persons should be safe from extermination as long as they do not commit willful murder, or levy war against the Crown, or kidnap, or throw vitriol, is not only to limit social responsibility unnecessarily, and to privilege the large range of intolerable misconduct that lies outside them, but to divert attention from the essential justification for extermination, which is always incorrigible social incompatibility and nothing else.”(13)

- George Bernard Shaw

“The way of Nature has always been to slay the hindmost, and there is still no other way, unless we can prevent those who would become the hindmost being born.”(14)

- H.G. Wells

Litterære verk som Shaws “Man and Superman”, og Wells “A Modern Utopia” gjorde nok mer for å popularisere ideen om selektiv avl enn noe annet.

Grunnen for dette innlegget er denne forestillingen om at sosialismen ikke deler noe ideologisk historie med den fascistiske bevegelsen i Europa på 30tallet . Påpeker du at sosialisme/kommunisme og nazisme/fascisme er ideologisk beslektet kan du beste fall risikere å bli kalt historieløs. Fascistene var jo høyreekstreme, alle vet jo dette?  At denne misforståelsen om hva som befinner seg på ytterste høyrefløy og ytterste venstrefløy får stå i fred kan best beskrives som en intellektuell krise. Det er viktig å få klarhet i dette av to grunner; å identifisere disse ideologiene for hva de faktisk var, og for å kunne ha en ærlig politisk debatt.

Det filosofiske grunnlaget for nazisme, fascisme, kommunisme og sosialisme er det samme, nemlig altruisme. Altruisme er ideen om at det er moralsk høyverdig å ofre seg selv for noen andre, å legge seg selv på felleskapets alter. Eneste disse retningene er uenig om er hvilket felleskap eller gruppe som det skal ofres til. Fascistene mente det var nasjonen som sto høyest, nazistene mente det var den ariske rasen og kommunistene mente det var arbeiderklassen. Den logiske konsekvensen av altruisme er kollektivisme. Individet er underordnet en eller annen gruppe; staten, samfunnet, rasen, klassen, nasjonen eller hvilken større enhet det nå måtte være.

Om vi isolerer for eksempel Hitlers nazisme og Lenins kommunisme, og stirrer oss blinde på disse to fenomenene, kan det hende at alt vi ser er forskjeller.
Når man analyserer disse to tilsynelatende ytterpunktene er ikke den tradisjonelle høyre/venstre aksen tilstrekkelig. Om du istedet ser for deg en annen akse, hvor det ene ytterpunktet er null stat og det andre ytterpunktet er total stat, blir alt mye klarere. Denne aksen er heller ikke fullstendig nøyaktig, men den er meget mye bedre. Om du nå tar ytterpunktene fra den gamle høyre/venstre aksen og plasserer de på den nye aksen vil du se at “ytterpunktene” slett ikke er motsetninger, men nærmest er prikk like. Når man introduserer det tredje elementet, frihet, forsvinner forskjellene mellom fascisme og sosialisme som dugg for solen.

Jeg kunne skrevet mye mer, men jeg håper dette vil være nok til at du som leser sitter igjen med en skurrende følelse som vil gjøre at du setter deg inn i temaet selv.

Et siste sitat;

“The unphilosophical majority among men are the ones most helplessly dependent on their era’s dominant ideas.”
- Leonard Peikoff

(1)^Marx Fritz Morstein, Propaganda and Dictatorship (2007) s. 48
(2)^Ivone Kirkpatrick: Mussolini. A study in Power, New York, 1964, s. 49
(3)^Macdonald, Hamish. Mussolini and Italian Fascism. ISBN 0748733868.
(4)^http://en.wikipedia.org/wiki/The_Manifesto_of_the_Fascist_Struggle#Contents_of_the_Fascist_Manifesto
(5)^http://www.fordham.edu/halsall/mod/25points.html
(6)^Karl Marx, Zur judenfrage,1843
(7)^Flannery, Edward H. The Anguish of the Jews: Twenty-Three Centuries of Antisemitism (2004) s. 168. ISBN 0809127024.
(8)^http://history.hanover.edu/courses/excerpts/111hit1.html
(9)^Ayn Rand, Capitalism: The Unknown Ideal, s. 180
(10)^Dr. Leonard Peikoff, The Omnious Parallels. ISBN 9780451627407
(11)^http://mises.org/story/1823
(12)^http://en.wikipedia.org/wiki/Fabian_Society
(13)^George Bernard Shaw,On the Rocks. 1933.
(14)^H.G. Wells, American Journal of Sociology, Vol. 10 (1904), s. 11

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

12 kommentarer to “Fascisme og sosialisme, to sider av samme sak”

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL

  1. Ontologen Sier:

    Jeg legger ved en link om det økonomiske perspektivet,

    http://mises.org/story/1937

    Takk for godt innlegg!

    Ontologen

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Unknownrebel Sier:

    God link. mises.org er fine greier.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. Calintares Sier:

    Du har rett i at kommunisme ikke er diametralt motsatt av facisme, det er det anarkisme som er. En forskjell er derimot at kommunisme er mer radikale når det gjelder økonomi, ikke diametralt motsatt, men det er en tydelig forskjell.

    Dog er det viktig å påpeke at det har vært mange forandringer innen sossialisme siden tenkerene i første halvdel av forige århundre. De som regner seg som sossialister i dag er vesentlig mer skeptiske til autære figurer enn det som var normen i Sovjet, og som stadig er idealet i stater som Kina og Nord-Korea.

    Svakheten ved kommunisme er at den kun tar sikte på å fjerne økonomiske skillelinjer. men når dette har skjedd, så kom det andre skillelinjer som i like stor grad førte til undertrykking. Endel sossialister mener dette kan ordnes ved å ha en solid porson maktfordeling og demokrati med i tilleg til den tradisjonelle antikapitalismen.

    Ingen stat har til nå blitt basert på denne tankegangen, så det er vanskelig å si sikkert hvordan den fungerer.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Unknownrebel Sier:

    Jeg setter alltid pris på kommentarer, så takk for det.

    Jeg må si meg uenig i hva du identifiserer som svakheten med kommunisme. Jeg mener det er selve grunntanken, det filosofiske grunnfjellet som er råttent.

    Å institusjonalisere altruisme er en oppskrift på katastrofe. Her må jeg vel spesifisere at altruisme ikke betyr å ganske enkelt være snill med andre, men å sette andres liv over deg ditt eget. Man har ingen rett til å eksistere for sin egen del, ens eksistens er rettferdiggjort på grunnlag av hva man gjør for andre.
    Et slikt syn umuliggjør godhet, omtanke og veldedighet da hva man gjør (eller tvinges til) å gjøre for ens neste ikke springer ut av godhet, men av plikt.

    “State-mandated compassion produces, not love for one’s fellow man, but hatred and resentment”

    Hvem som sa dette vet jeg ikke, men det var godt sagt.

    Som jeg nevner i innlegget er kollektivisme den logiske konsekvensen av altruisme. Det er mye jeg kunne skrevet om psykologien bak kollektivisme, men passer heller i et eget innlegg.

    Det er likevel verdt å kort kommentere hva du sier om fjerning av skillelinjer.

    Du sier at når de økonomiske skillelinjene forsvinner , så dukker det opp andre skillelinjer. Og at dette kan ordnes ved maktfordeling osv.
    Men sosialismens ønske om likhet er kamuflasje. Under lag med omtanke og solidaritet ligger et hat mot det som er annerledes og bedre. For sosialisten kan ikke diskriminere, alle skal være like, og ingen er bedre enn noen annen. Så om noen gjør det bedre enn andre, må dette bety at vedkommende har jukset. Han har kommet dit han er på bekostning av de som ikke er der.
    Er noen rike, må dette bety at de har ervervet seg den rikdommen på bekostning av fattige. Slik må det være siden alle er like og ingen er bedre enn andre. At det eksisterer fattige mennesker er for sosialisten de facto bevis på at et overgrep mot disse menneskene har funnet sted.

    De økonomiske skillelinjene er irrelevante. Hadde det ikke vært forskjeller i økonomisk velstand, så hadde det vært noe annet som “undertrykker”. Hva med disse smarte menneskene som albuer seg frem og undertrykker mindre smarte mennesker?

    Kunne ha skrevet mer, men det er sent og jeg må finne skjegget.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  5. Calintares Sier:

    Du har nok rett i at for en del mennesker så er sossialisme en fasade for fremmedhat, omtrent som det finnes folk som bruker f.eks kristendom som en fasade av samme grunn.

    Likevel mener jeg at på samme måte som det finnes dypfølte kristne, så finnes det sossialister som arbeider utfra et genuint ønske om å bedre kårene til marginaliserte grupper. (jeg regner meg selv som en.)

    Den viktige forskjelden her er forskjelden mellom “alle skal være like” og “alle skal ha like muligheter.” Den første er idiotisk, mens den andre er nedfelt i FNs menneskerettsærklæring §1

    Det at playboys kan leve livet i sus og dus uten bekymringer uten å ha gjort noe for det selv, men fordi han hadde flinke foreldre/besteforeldre som var på rett tid til rett sted. Mens mange mennesker som kunne ha hjulpet menneskeheten mye går til grunne fordi de hadde den ulykken å bli født i en slum ett eller annet sted, det er uretferdig.

    De skillelinjene som skiller de eksemplene er økonomiske, og de er uretferdige fordi de ikke på noen måte gjenspeiler de forskjellige individenes karakter.

    At mennesker er ulike er et faktum, og det er selvsagt at det kommer til å være forskjeld på dem, men disse forskjellene bør baserer på relevante faktorer, og det fører ikke kapitalisme til i stor nok grad.

    Det holder heller ikke å si “faren min er høyt i partiet, derfor skal jeg ha det bedre enn de som er bondesønner på landsbygda” sånn som det ble i Sovjet, og derfor trengs det mekanismer som kan garantere for at de faktorene som brukes for å bestemme hva som skiller folk er relevante.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  6. Calintares Sier:

    ops, jeg rota. Jeg blandet menneskerettighetsærklæringen med USAs uavhengighetsærklæring.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  7. Unknownrebel Sier:

    Det finnes nok helt sikkert dypfølte sosialister slik det finnes dypfølte kristne. Men det forandrer ikke riktigheten av verken kristendom eller sosialisme. Det som er feil er feil, uavhengig av hvor intenst man måtte tro på det.

    “We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness.”

    Hva denne teksten forkynner, er likhet under loven. USA ble født utav opplysningstodens idealer. Frihet, likhet, brorskap.
    Like muligheter og likhet under loven er to ganske forskjellige ting.
    Siden ikke alle er født like, har man fra starten ikke like muligheter. Om man vil at alle skal ha like muligheter, må man praktisere ulikhet under loven.

    Et eksempel på dette er diverse “affirmative action” lover i USA. Mange universiteter tar ikke inn søkere kun basert på deres dyktighet, men basert på hvilken farge det er på huden deres. Det som i utgangspunktet skulle hjelpe vanskeligstilte, straffer de som jobber hardest på grunn av omstendigheter som ikke er under deres kontroll. Man har vel lignende lovgivning i Norge.
    Likhet under loven derimot er når alle, uavhengig av farge, kjønn, legning osv. har identiske rettigheter og den samme beskyttelsen under loven.

    Og det er i overveldende grad i ikke-kapitalistiske land du finner slik fattigdom du nevner. Det er i sosialistiske India at barn må lete på søppeldynga etter mat, ikke i kapitalistiske Tyskland. Sammenhengen mellom økonomisk frihet og velstand blant befolkningen er ikke til å komme unna.
    Faktisk er det eneste tilfellene i historien der store deler av folket har kommet seg unna slik desperat fattigdom vært grunnet kapitalisme.
    Kapitalisme er ikke bare det praktiske alternativet, men også det moralske alternativet. Men det fortjener et eget innlegg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  8. Calintares Sier:

    Jeg er klar over at graden av hvor mye man tror på noe ikke avgjør hvor riktig det er, men jeg syntes det virket som om du mente at alle som er sossialister er det fordi de har et underliggende hat. Noe jeg mener er feil.

    ideelt sett ville posetiv særbehandling vært unødvendig, men det kan være et nødvendig grep å ha formell posetiv særbehandling for å motvirke uformell negativ særbehandling. (men det er en annen diskusjon)

    Jeg mener det er feil når du sier det er hovedsakelig i ikke-kapitalistiske land som har den fattigdommen jeg refererer til, ettersom du da utelukker store deler av Sør-Amerika, Afrika og Asia. det finnes mange land i disse delene av verden som har en kapitalistisk organisert økonomi, men som likevel har stygg fattigdom. Det er klart at det er mange faktorer som har ført til dette, men kapitalisme har iallefall ikke reddet dem ut av det.

    Du peker på Tyskland som et eksempel på kapitalisme som går bra, og sier at det kun er i kapitalistiske land at store deler av befolkningen har unsluppet fattigdom. Dette er sant, men det er en annen ting som også kjennetegner de landene der dette har skjedd, og det er at de har blitt demokratisert i stor grad, Jeg mener dette er vesentlig mer utslagsgivende.

    Det finnes mange land som har sterk kapitalisme, men som grunnet manglende demokrati likevel har mye undertrykking og fattigdom.

    Ingen av de kommunistiske landene som finnes/har fantes er/har vært demokratisk organisert, og jeg tror det er dette, snarere enn den økonomiske organiseringen som har ført til den store undertrykkingen.

    Jeg beklager igjen at det aldri har eksister et samfunn som har kombinert sossialisme/kommunisme med en sterk grad av demokrati.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  9. Ultraliberalisme | Unknownrebel Sier:

    [...] på selektiv historietolkning og ønsketenkning. Men nasjonalsosialismen har jeg skrevet om før, og det har andre [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  10. Martin K Sier:

    Godt og ryddig skrevet!

    Må bare legge til noen sitater av George Bernard Shaw og H.G. Wells for å understreke poengene ytterligere

    “Socialists should be delighted to find at last a socialist who speaks and thinks as responsible rulers do.”
    George Bernard Shaw om Mussolini, 1927

    “I am asking for a Liberal Fascisti, for enlightened Nazis…And do not let me leave you in the slightest doubt as to the scope and ambition of what I am putting before you.” H.G. Wells speech to the British Young Liberals organization, 1932

    Slenger på noen artige youtubeklipp også

    http://www.youtube.com/watch?v=hQvsf2MUKRQ

    http://www.youtube.com/watch?v=40VegR6uaTI

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  11. Unknownrebel Sier:

    Takk for det.

    Har du lest Liberal Fascism? Hvis ikke så kom jeg over et foredrag av Jonah Goldberg.

    http://www.youtube.com/watch?v=GsFoiVZDSRs&feature=related

    5 deler, pluss et Q&A segment.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  12. Martin K Sier:

    Takk, har sett disse. Har ikke fått lest Liberal fascism ennå, men den står høyt på lista, jeg har forøvrig lest kritikken av den allerede på Mises.org Her påpeker anmelderen en del småfeil som igrunnen er ubetydelige for hovedpoenget men likevel kan være verdt å merke seg…

    http://mises.org/misesreview_detail.aspx?control=326

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00