Mitt syke land

Dette innlegget vil kanskje virke noe merkelig. Det er et svar til en anonym AP-velger som kommenterte en sak på dt.no om FrP og valgkamp og slikt. Rimelig ubetydlig med andre ord. Så hvorfor gidder jeg bry meg om hva tilsvarer et lite plankton i dette havet av informasjon som er internettet? Flere grunner, men først og fremst fordi jeg oppriktig fikk en klump i halsen da jeg leste denne kommentaren. Ikke fordi den var spesielt velskrevet eller gripende, men fordi den var så beskrivende for en tankegang som ikke bør gå for lenge uten å møte motstand.

Ideene denne anonyme personen utrykker ligger ikke bare fjernt fra mitt eget standpunkt, men jeg fastholder i fullt alvor at de er regelrett skadelige for et fritt samfunn. Og man hører disse ideene i en eller annen form rett som det er, noen ganger utrykt mer moderat eller forkledd i en mer spiselig form.

Fullstendig motbydelig er det uansett;

“Sammenlign Mor Norge med en barnefamilie. Naturligvis er det gøy å være barn (les innbygger i Norge) i en familie der alt er lov. Ingen regler, ingen leggetid,får penger til alt en vil ha, og bruker dem ubegrenset. Uten å bry seg om neste generasjon eller naboene når det gjelder miljø eller at pengebingen kan bli tom.

I AP familien er det samhold, felles måltid, arbeid til alle, rettferdig fordeling og utporsjonering av penger, slik at også neste generasjon skal ha det godt. Barna i denne familien lærer å tenke på hverandre og finne gode fellesskapsløsninger. En trygg og god oppvekst der ingen blir satt utenfor.

Jeg er ikke i tvil i hvilken familie jeg ville ønsker å vokse opp i.

Derfor stem trygt stem AP ved alle valg.”

Ideer er viktige, for de har konsekvenser. Alle har en grunnleggende filosofi, selv om man ikke er bevisst på det. Man hører riktignok ingen politikere som i offentlighet sammenligner landets borgere med barn, og seg selv som foresatte hvis oppgave det er å oppdra denne ungeflokken, men dette er det underliggende premisset for svært mange. Paternalisme forkledd som omtanke for svake og iver etter felleskapsløsninger er fremdeles paternalisme, og det er gift. Et samfunn er godt i den grad det er fritt, ikke i den grad det er regulert eller kontrollert.

Dette må ikke oppfattes som støtte til noen av partiene på borgelig side, for der finnes det ingen jeg med god samvittighet kan støtte. Samtlige partier på Stortinget mener at de og staten har en selvfølgelig rolle i mitt og ditt liv. Vi er små barn, og de er våre foresatte. Denne ideen har en konsekvens, og den er verken lys eller lystig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

3 kommentarer to “Mitt syke land”

RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL

  1. kungfuz Sier:

    Du er inne på noe der.
    Dersom et menneke har fått seg en posisjon, vil denne tanken komme til å slå en. At alle som er under meg er barn i forhold til meg.
    Dersom man ikke reagerer på den tanken umiddelbart og slår den i hjel momentant, er man ikke egnet til den posisjonen man har.

    Svar: Et paradoks er at de som ikke tenker slik svært sjelden søker seg til politikken. Politikk handler om hva vi skal bruke voldsmonopolet til, og politikken tiltrekker seg da de som tror de vet bedre enn andre hvordan samfunnet bør organiseres.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Redneck Sier:

    Skremmende

    Svar: Ja det er skremmende. En ting er anonyme mennesker på nettet, en annen ting er politikere som sitter i maktposisjoner.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  3. JB Sier:

    Hei og hå i natten! (Nei, ikke full, bare trøtt, mye samme virkninga)

    Kom over dette sitatet fra C.S.Lewis i en annen debatt. Og det passer fordømt godt her:
    «Of all tyrannies a tyranny sincerely exercised for the good of its victim may be the most oppressive. It may be better to live under robber barons than under omnipotent moral busybodies. The robber barons cruelty may sometimes sleep, his cupidity may at some point be satiated, but those who torment us for our own good will torment us without end for they do so with the approval of their own conscience»

    Svar: Hei og hå tilbake! Du har funnet et av mine favorittsitater. Å se at “edle hensikter” i politikken ikke nødvendigvis er så bra er en subtil observasjon, og krever intellektuell disiplin. Hvilket C.S Lewis her viser han hadde.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00