Små, små skritt

av Unknownrebel Lagret under: politikk on mai 29th, 2009

Det er ikke sunt å røyke. Det burde du vite. Om du likevel velger å røyke er det tydelig at du ikke vet ditt eget beste, og da må noen (staten) gripe inn. Det er den rådende mentaliteten i semi-fascistiske Norge. For å sitere Hitlerjugend, helse er ingen privatsak.

Den siste i rekken av bekymrede og velmenende helsefascister er legen Kenneth Gutterup. Han mener tobakk bør selges på vinmonopolet, og han kommer med følgende fantastiske utsagn til VG;

“I dag blir mange barn nikotinavhengige på grunn av statens handlingslammelse”

Det er altså i Gutterups hode staten som egentlig er mamma og pappa. Og det er dessverre ikke bare i hans verden staten bør fylle rollen som barnepasser. Kari Huseby i Helsedirektoratet synes det er et “interessant” forslag. Og Gro Harlem Brundtland kom visst med et lignende forslag for noen år tilbake. No surprise there.

Dette er så prinsipielt som det kan få blitt; enten eier du ditt liv, eller så eier staten ditt liv. Er du ikke fri til å velge feil, er du simpelthen ikke fri. Det er intellektuell latskap, og farlig sådan, å strekke seg etter statens pistoler hver gang samfunnet har et “problem”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Liberal Fascism

av Unknownrebel Lagret under: politikk on april 27th, 2009

Jeg har tidligere anbefalt Jonah Goldbergs bok Liberal Fascism. Om du ikke har lest den, har jeg kommet over en forelesning hvor Goldberg snakker litt om hvorfor fascismen ikke hører hjemme på høyresiden i politikken.

Den eneste innvendingen jeg har, er at Goldberg ikke ser ut til å bry seg noe særlig om at venstresiden i USA har kuppet ordet “liberal”. Siden han først er igang med å oppklare historiske misforståelser, kunne han med det samme rettet opp denne språklige perversjonen.

Men, fine ting fra Goldberg uansett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Noen fascistiske komponenter i Stoltenbergs tale

av Unknownrebel Lagret under: politikk on april 19th, 2009

Vår statsminister har holdt en tale ved Arbeiderpartiets landsmøte, og da syntes jeg det passet å identifisere noen av denne talens fascistiske trekk.

Du kan lese talen i sin helhet hos sosialdemokraten.no

Før jeg begynner, vil jeg oppsummere kort noe av hva jeg har skrevet om fascismen før:

- Fascisme er ikke et høyrefenomen, men befinner seg fra sentrum til venstre på den tradisjonelle høyre/venstre aksen.

- Essensen av fascismen ble oppsummert av Mussolini; “Individet er intet, staten er alt.”

- Velferdsstaten er en sentral del av det fascistiske tankegods.

- Fascismen er kollektivistisk, en eller annen gruppe (klassen, rasen, nasjonen, felleskapet/…) står høyest.

- Fascisme innebærer blandingsøkonomi, samrøre mellom næringsliv og stat er helt essensielt.

Her er noen utdrag av Stoltenbergs tale:

“For å sikre alle rett til arbeid, og trygghet for hus, hjem og familie… Arbeid til alle er jobb nummer én!”

Her kan jeg bare linke til NSDAPs 25-punktsprogram;

“7. We demand that the state be charged first with providing the opportunity for a livelihood and way of life for the citizens…”

Dette grunner i fascimens ide om at staten bør være en aktiv del av borgernes liv.

“I evnen og viljen til alltid å ville forandre det bestående.”

Dette er en ganske interessant formulering. En av de sentrale ideene i fascismen er ideen om det aktive mennesket som konstant og energisk jobber med sine omgivelser. Tilværelsen er en kamp, og krever ens absolutte hengivenhet. Mussolini selv sa at inaktivitet er døden.

”Alle skal med”

Enten du vil eller ikke.

“Klimakrisen, og trusselen den representerer mot hele menneskeheten.” og “(finans) Krisen er global!”

Appell til kriser er typisk for fascismen. Først presenteres et problem, så kommer man med løsningen. Trusselen om en fiende i horisonten virker samlende, og er derfor uunnværlig for fascistens retorikk.  Og kriselogikk er det nok av i denne talen.

“Markedet kan ikke styre. Det må styres… Det må reguleres.”

Quiz: Hvem ga oss blandingsøkonomi? Det stemmer, Mussolini representerte den “tredje vei” mellom markedsliberalisme og planøkonomi. Samrøre mellom stat og næringsliv er essensielt for fascismen, eller korporatismen som var det navnet Mussolini foretrakk.

“Høyrekreftenes tredveårskrig mot staten.”

Denne tok jeg bare med for å illustrere hvor absurd det egentlig er at totalitære regimer med absolutt statsmakt har havnet på høyresiden.

“Markedet må styres! Kapitalen må reguleres! Det er fellesskapet, ikke markedet, som må sette grensene… Vi skal fortsatt bruke statlig eierskap til å sikre arbeidsplasser i Norge.”

Dette er fullstendig i samsvar med det korporatistiske ideal.

Dette var en liten smakebit av en tale, av et parti. Jeg kunne gjort det samme med bortimot hvilket som helst annet parti. Noen vil kanskje reagere på at jeg sammenligner AP med nazister og fascister. Men sannheten er at mye av tankegodset fra fascismens æra på 30-tallet henger igjen idag. Dette bør man være bevisst på. Fascisme er mer enn rasisme og politistat.

Jeg skriver ikke dette for å være ekkel, og jeg sier ikke at sosialdemokrater er bevisste fascister, men jeg gjør for å gjøre deg oppmerksom på hvor noen av de gjeldende ideer i samfunnet kommer fra.

Ledere i hele den vestlige verden ser i disse dager sitt snitt til å grafse til seg mer makt og innføre mer kontroll under dekke av å bekjempe finans- og klimakrise. Det står særlig ille til når de slipper unna med å legge skylden på innbilte fiender, slik som det “frie” marked.

Felleskap og rettferdighet kan vel være fine ord, men de er kun ord. Det må være krystallklart at konsekvensen av felleskapianernes visjoner om trygghet, rettferdighet og rettferdig fordeling er større stat. Og det bør man være svært skeptisk til, for desto tyngre voldsmonopolets knyttneve er, desto hardere kan den slå.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Ultraliberalisme

av Unknownrebel Lagret under: filosofi on april 15th, 2009

I denne artikkelen på venstresida.net som omhandler hvordan nasjonalsosialisten Hitler åpenbart hører hjemme på høyresiden, bruker forfatteren dette utrykket jeg har hørt så mange ganger før, nemlig “ultraliberalisme”. Når jeg spurte forfatteren hva han la i dette, fikk jeg følgende svar;

“Unknownrebel: F.eks. slike som går inn for laizzes-faire-lignende systemer, ekstremvarianten av disse igjen er sekten som utviklet seg rundt Ayn Rand.”

Hvilket altså gjør meg til en ultraliberalist. Spennende greier!
Hva angår selve artikkelen er den et prakteksempel på selektiv historietolkning og ønsketenkning. Men nasjonalsosialismen har jeg skrevet om før, og det har andre også.

http://jonjayray.tripod.com/hitler.html (Anbefales på det sterkeste!)
http://mises.org/story/1937

Og om du vil sette deg ytterlige inn i temaet vil jeg komme med følgende bokanbefalinger; The Ominous Parallels av Leonard Peikoff og Liberal Fascism av Jonah Goldberg. Disse er verdt pengene.

Men tilbake til ultraliberalismen. Å sette “ultra” foran et ord er en måte å gjøre betydningen av det ordet til noe ekstremt, et ytterpunkt. En slik beskrivelse er en tankestopper, og det er den funksjonen artikkelforfatteren drar nytte av. Det er ikke en uvanlig hersketeknikk på venstresiden, Kamerat Sakariassen i Stavanger SU forsøkte for en tid tilbake å stemple de av oss som er tilhengere av fred og frivillighet (markedet) som psykisk ustabile fundamentalister. Jaja, det er ikke fritt for vås.

Liberalismen har sitt utpring i opplysningstiden. Utav det intellektuelle mørket kom ideer om frihet, og individets rettigheter. Liberalisme er fred og frivillighet satt i system. Motsetningen er diverse systemer som bygger på tvang og vold, som for eksempel kommunisme og fascisme.
Laissez-faire er som forfatteren helt riktig observerer kompatibel med liberalisme. Laissez-faire kapitalisme anerkjenner individuelle rettigheter, slik som retten til eget liv, og da naturligvis eiendomsretten. Vold og tvang er kun legitimt i selvforsvar, og statens virke er derfor begrenset til beskyttelse av individet mot overgrep.

Jeg synes bruken av begrepet “ultraliberalisme” er et særdeles godt eksempel på hvor syk og pervertert deler av venstresiden er. Å hevde at fred er riktig, at vold kun er legitimt i selvforsvar, og at individet har en ukrenkelig rett på eget liv er altså ekstremt.
Venstresida.net er selverklærte marxister. Dem om det, men hvor vridd i hodet må man være for å betrakte den ukrenkelige retten til eget liv som et ekstremt ytterpunkt som man ikke kan ta seriøst, mens man samtidig forfekter en ideologi som har tatt livet av rundt 100 millioner+ mennesker?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Fascisme og sosialisme, to sider av samme sak

av Unknownrebel Lagret under: filosofi on mars 2nd, 2009

“All within the state, nothing outside the state, nothing against the state.”(1)

- Benito Mussolini

Benito Mussolini var i sin ungdom en varm tilhenger av marxismen og var svært aktiv i sosialistkretser i italia. I 1900 meldte han seg inn i Partito Socialista Italiano (PSI). I 1910 ble han partisekretær i byen Forli, hvor han overtok ansvaret for tidsskriftet “L’idea socialista” som han døpte om til “La Lotta Di Classe”, eller “Klassekampen”. I 1911 brøt det ut krig mellom Italia og Tyrkia, en konflikt som PSI og Mussolini tok sterk avstand fra. I forbindelse med en antikrigsdemonstrasjon støtte Mussolini sammen med politiet og ble dømt til et års fengsel. Denne dommen ble senere halvert, men hans rykte som som revolusjonær sosialist hadde likevel blitt kraftig styrket.
Noe Olindo Vernocchi påpekte ved hans løslatelse når han sa;

“Fra i dag av er du, Benito, ikke bare representanten for Romagnas sosialister, men il duce for alle revolusjonære sosialister i Italia.”(2)

Han ble i 1912 eksludert fra PSI, og organiserte den gruppen som senere skulle bli fascistpartiet. Fascistene representerte noe som var ulikt alt annet i det politiske landskapet på den tiden, og ble beskrevet som “den tredje vei.”(3)
Et av fascistenes mest markante brudd med det marxistiske tankegods, var deres motstand mot klassekamp. De næret istedet nasjonalistiske ideer slik som sterk nasjonal enhet, gjennom samarbeid mellom de forskjellige sosiale klasser. Og det var nettopp denne ferden fra venstre (internasjonalismen) til høyre (nasjonalismen) som var grunnen til fiendeforholdet mellom fascistene og kommunistene. Mussolini var en bror i ånden, en kamerat som hadde sviktet den kommunistiske sak.
Her er noen punkt fra Det Fascistiske Manifest,(4) publisert i “Il Popolo d’Italia” i 1919;

- Universell stemmerett.
- 8 timers arbeidsdag.
- Minstelønn.
- Omorganisering av jernbanen og transportsektoren.
- Senke pensjonsalderen fra 65 til 55 år.
- Progressiv kapitalskatt.

Så til det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).  Den kollektivistiske totalitære ånd gjennomsyret alt hva nazistene gjorde og skrev. Det er især et punkt i deres 25 punktsprogram som er verdt å merke seg.

“We demand freedom of religion for all religious denominations within the state so long as they do not endanger its existence or oppose the moral senses of the Germanic race. The Party as such advocates the standpoint of a positive Christianity without binding itself confessionally to any one denomination. It combats the Jewish-materialistic spirit within and around us, and is convinced that a lasting recovery of our nation can only succeed from within on the framework: The good of the state before the good of the individual.”(5)

- Fra nazistene 25 punktsprogram

Her er noen flere punkt fra samme program:

- Staten er forpliktet til å sørge for borgernes sysselsetting og levebrød.
- Aktiviteten til den enkelte må ikke bryte med samfunnets interesser, men foregå innenfor samfunnets grenser, og til det felles beste.
- Industriens profitt må deles.
- En bred utvidelse av eldreomsorgen.
- Utdanning på statens bekostning.
- En styrking av folkehelsen

Den tyske nazismen kan beskrives som fascisme pluss rasisme. Den var lik den italienske fascismen, men dets unike trekk var den insitusjonaliserte antsemittismen. Nå var ikke antisemittisme på den tiden forbeholdt kun nazistene, men den nådde som kjent tragiske høyder. Karl Marx, som selv var jødisk, hadde også sterke antisemittiske holdninger. Noe som kom til utrykk i hans skriverier.

“What is the secular basis of Judaism? Practical need, self-interest. What is the worldly religion of the Jew? Huckstering. What is his worldly God? Money. Very well then! Emancipation from huckstering and money, consequently from practical, real Jewry, would be the self-emancipation of our time…. We recognize in Jewry, therefore, a general present-time-oriented anti-social element, an element which through historical development — to which in this harmful respect the Jews have zealously contributed — has been brought to its present high level, at which it must necessarily dissolve itself. In the final analysis, the emancipation of the Jews is the emancipation of mankind from Jewry.”(6)

- Karl Marx

Flere historikere har ment at Marx så på jødene som personifiseringen av kapitalismen, og som arkitektene bak dens ondskap.(7)  Marx hadde en enorm innflytelse på den sosialistiske bevegelsen, og antisemittisme ble et et fast innslag hos mange sosialisters tankesett. August Bebel, en av grunnleggerne av det tyske sosialdemokratiske arbeiderparti, mente at antisemittisme var “tåpers sosialisme”. Nå var som sagt antisemittisme å finne hos mange tenkere på den tiden, men de mest ivrige antisemittene fant man på venstresiden.

“We are not fighting Jewish or Christian capitalism, we are fighting every capitalism: we are making the people completely free.”(8)

- Adolf Hitler, i en tale 12 april 1921

Nazistene og kommunistene kjempet riktignok om de samme stemmene i Weimar-Tyskland, men deres uenigheter ble lagt til siden når de sto overfor sin felles fiende, kapitalismen. Under valget i 1933 ble medlemmene av kommunistpartiet beordret av sine ledere å stemme på nasjonalsosialistene, med den begrunnelse at de senere kunne kjempe om makten med nazistene, men at de først måtte de bekjempe kapitalismen.(9)
De to “dødsfiender” kunne også observeres skulder til skulder i Berlins gater i november 1932 da de samlet inn penger for å støtte streikende transportarbeidere. Deres samarbeid gjorde at noen tyskere beskrev nazisten som en biff. Brun på utsiden og rød på innsiden.(10)

Det har blitt påpekt at fascismen tillot privat eierskap av produksjonsmidlene, mens sosialisme hevder kollektivt eierskap over de samme midlene. Også her er forskjellen kun tilsynelatende, nøkkelordet er “eierskap”. For der fascistene tillot private å holde det juridiske eierskapet, var det staten som hadde kontrollen. Selv om forretningsmenn i Tyskland under krigen hadde en viss grad av økonomisk frihet, hadde de ingen politisk frihet. Og politisk og økonomisk frihet er uløselig knyttet til hverandre. Har man ikke det ene, er det andre meningsløst. Ludwig von Mises skrev i 1944;

“The Nazis did not, as their foreign admirers contend, enforce price control within a market economy. With them price control was only one device within the frame of an all-around system of central planning. In the Nazi economy there was no question of private initiative and free enterprise. All production activities were directed by the Reichswirtschaftsministerium. No enterprise was free to deviate in the conduct of its operations from the orders issued by the government. Price control was only a device in the complex of innumerable decrees and orders regulating the minutest details of every business activity and precisely fixing every individual’s tasks on the one hand and his income and standard of living on the other.

What made it difficult for many people to grasp the very nature of the Nazi economic system was the fact that the Nazis did not expropriate the entrepreneurs and capitalists openly and that they did not adopt the principle of income equality which the Bolshevists espoused in the first years of Soviet rule and discarded only later. Yet the Nazis removed the bourgeois completely from control. Those entrepreneurs who were neither Jewish nor suspect of liberal and pacifist leanings retained their positions in the economic structure. But they were virtually merely salaried civil servants bound to comply unconditionally with the orders of their superiors, the bureaucrats of the Reich and the Nazi party.”(11)

Sosialistene og nazistene delte ikke bare motforestillinger mot kapitalisme, de var også forent i tanken om å kvitte seg med uønskede mennesker og å dyrke sunne mennesker. Men sosialister kjemper jo for de svake? Faktum er at det var sosialister som snakket varmest om eugenikk på den tiden. Spesielt da medlemmer av det fabianske selskap. Det fabianske selskap var en gruppe intellektuelle sosialister som hadde til hensikt å fremme sosialdemokratiske prinsipper ved hjelp av reform og ikke revolusjon. Det er især to fabianske sosialister verdt å nevne; George Bernard Shaw og H.G. Wells.(12)

“The notion that persons should be safe from extermination as long as they do not commit willful murder, or levy war against the Crown, or kidnap, or throw vitriol, is not only to limit social responsibility unnecessarily, and to privilege the large range of intolerable misconduct that lies outside them, but to divert attention from the essential justification for extermination, which is always incorrigible social incompatibility and nothing else.”(13)

- George Bernard Shaw

“The way of Nature has always been to slay the hindmost, and there is still no other way, unless we can prevent those who would become the hindmost being born.”(14)

- H.G. Wells

Litterære verk som Shaws “Man and Superman”, og Wells “A Modern Utopia” gjorde nok mer for å popularisere ideen om selektiv avl enn noe annet.

Grunnen for dette innlegget er denne forestillingen om at sosialismen ikke deler noe ideologisk historie med den fascistiske bevegelsen i Europa på 30tallet . Påpeker du at sosialisme/kommunisme og nazisme/fascisme er ideologisk beslektet kan du beste fall risikere å bli kalt historieløs. Fascistene var jo høyreekstreme, alle vet jo dette?  At denne misforståelsen om hva som befinner seg på ytterste høyrefløy og ytterste venstrefløy får stå i fred kan best beskrives som en intellektuell krise. Det er viktig å få klarhet i dette av to grunner; å identifisere disse ideologiene for hva de faktisk var, og for å kunne ha en ærlig politisk debatt.

Det filosofiske grunnlaget for nazisme, fascisme, kommunisme og sosialisme er det samme, nemlig altruisme. Altruisme er ideen om at det er moralsk høyverdig å ofre seg selv for noen andre, å legge seg selv på felleskapets alter. Eneste disse retningene er uenig om er hvilket felleskap eller gruppe som det skal ofres til. Fascistene mente det var nasjonen som sto høyest, nazistene mente det var den ariske rasen og kommunistene mente det var arbeiderklassen. Den logiske konsekvensen av altruisme er kollektivisme. Individet er underordnet en eller annen gruppe; staten, samfunnet, rasen, klassen, nasjonen eller hvilken større enhet det nå måtte være.

Om vi isolerer for eksempel Hitlers nazisme og Lenins kommunisme, og stirrer oss blinde på disse to fenomenene, kan det hende at alt vi ser er forskjeller.
Når man analyserer disse to tilsynelatende ytterpunktene er ikke den tradisjonelle høyre/venstre aksen tilstrekkelig. Om du istedet ser for deg en annen akse, hvor det ene ytterpunktet er null stat og det andre ytterpunktet er total stat, blir alt mye klarere. Denne aksen er heller ikke fullstendig nøyaktig, men den er meget mye bedre. Om du nå tar ytterpunktene fra den gamle høyre/venstre aksen og plasserer de på den nye aksen vil du se at “ytterpunktene” slett ikke er motsetninger, men nærmest er prikk like. Når man introduserer det tredje elementet, frihet, forsvinner forskjellene mellom fascisme og sosialisme som dugg for solen.

Jeg kunne skrevet mye mer, men jeg håper dette vil være nok til at du som leser sitter igjen med en skurrende følelse som vil gjøre at du setter deg inn i temaet selv.

Et siste sitat;

“The unphilosophical majority among men are the ones most helplessly dependent on their era’s dominant ideas.”
- Leonard Peikoff

(1)^Marx Fritz Morstein, Propaganda and Dictatorship (2007) s. 48
(2)^Ivone Kirkpatrick: Mussolini. A study in Power, New York, 1964, s. 49
(3)^Macdonald, Hamish. Mussolini and Italian Fascism. ISBN 0748733868.
(4)^http://en.wikipedia.org/wiki/The_Manifesto_of_the_Fascist_Struggle#Contents_of_the_Fascist_Manifesto
(5)^http://www.fordham.edu/halsall/mod/25points.html
(6)^Karl Marx, Zur judenfrage,1843
(7)^Flannery, Edward H. The Anguish of the Jews: Twenty-Three Centuries of Antisemitism (2004) s. 168. ISBN 0809127024.
(8)^http://history.hanover.edu/courses/excerpts/111hit1.html
(9)^Ayn Rand, Capitalism: The Unknown Ideal, s. 180
(10)^Dr. Leonard Peikoff, The Omnious Parallels. ISBN 9780451627407
(11)^http://mises.org/story/1823
(12)^http://en.wikipedia.org/wiki/Fabian_Society
(13)^George Bernard Shaw,On the Rocks. 1933.
(14)^H.G. Wells, American Journal of Sociology, Vol. 10 (1904), s. 11

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

Kapitalisme, frihet og kampen om språket

av Unknownrebel Lagret under: Ukategorisert on januar 22nd, 2009

Et eple er et eple, er du ikke enig? Et eple er ikke en melon og heller ikke en agurk. Når jeg sier “eple”, så vet du hva jeg mener. Alle er mer eller mindre enig om hva som menes med “eple”. Et eple har visse trekk som gjør det til et eple. Det har en viss størrelse, en viss hardhet, visse farger, en viss smak også videre. Når vi har definisjoner på epler og andre ting kan vi kommunisere med hverandre. Faktisk er det at vi er enige om definisjoner for ting en forutsetning for at vi kan kommunisere med hverandre. Om du går i en butikk og sier; “Jeg vil kjøpe et eple”, så slipper du å få en brødrister. Om du ber noen male huset ditt, slipper du å risikere at vedkommende istedet kastrerer katten din.
Om vi opererer med ulike og motstridende definisjoner på samme ting, faller alt i fisk. Da kan vi ikke lenger
kommunisere med hverandre. Det er lett å se hvilken håpløs situasjon som ville oppstått om ordet “stopp” beskrev et opphør i bevegelse eller handling og på samme tid betydde “lukk øynene”.
Hva så når man diskuterer politikk eller filosofi? Man må også da operere med de samme definisjonene for at diskusjonen skal bli fruktbar. La oss for eksempel ta begrepet “kapitalisme”. Jeg er tilhenger av 100% kapitalisme, da jeg mener det er det eneste moralsk riktige måten å organisere et samfunn på. Men når jeg sier kapitalisme, så mener jeg laissez faire. Ikke dagens korporatisme som uten unntak blir omtalt som kapitalisme.
Laissez faire er et utrykk som stammer fra 1600-tallets Frankrike hvor økonomien var gjenstand for strenge reguleringer. Fattigdom var derfor utbredt. Historien forteller at en av kongens ministre spurte folket hva staten kunne gjøre for å lette tilværelsen deres. Svaret han fikk var “Laissez-nous-faire”, som kan oversettes med “la oss være i fred”. Laissez faire kapitalisme er et system hvor økonomien styrer seg selv, uten statlig innblanding. Det er et system som dyrker frivillig, ikke tvungen, omgang med mennesker.  Det er den rake motsetningen til de økonomiske systemene  som man finner i kommunistiske og sosialistiske
land. Det er en utbredt oppfatning at Norge og vesten generelt er kapitalistisk. Dette er bare halvveis sant. Sannheten er at vi har korporatisme, eller blandingsøkonomi. Frie marked blandet med statlig sentralstyring er ikke kapitalisme. La ikke media, venstrevridde journalister, offentlig utdanning og dagens politikere lure deg. Venstresiden har gjort en utmerket jobb med å koble begrepet “kapitalisme” med fattigdom i den tredje verden, overgrep, utnytting, den sterkestes rett og så videre. Men dette er et forvridd bilde på hva
kapitalisme, eller frihet, er. Sammenhengen mellom økonomisk frihet, og høy levestandard er ikke til å komme unna. Har du noengang sett noen risikere livet ved å bygge ustabile flåter og andre fartøy for å rømme fra USA til Cuba? Eller fra Hongkong til Kina?
Et annet belastet begrep er “individualisme”. Jeg er en ubønnhørlig individualist. Jeg verdsetter individuell frihet over det aller meste. Men det kan man da ikke mene? Man må ihvertfall moderere seg litt, for man må tenke på felleskapet først. Det felles beste går tross alt foran individet. Ellers blir resultatet et “meg, meg, meg” samfunn? En eller annen mild form for kollektivisme er det vel normalt å ønske. For meg er dette helt avskyelig. Jeg kan ikke hevde eierskap over et annet menneske, heller ikke om jeg går sammen med andre mennesker og skaper et “kollektiv”. Denne tanken at abstrakte “grupper”  kan ha interesser og behov som går over enkeltmennesket er grunnleggende totalitært. Fascister mener jo at statens behov går foran individets behov. Også kommunister og sosialister mener dette, det felles beste og så videre.
Jeg kan ta et siste begrep som også har blitt pervertert, nemlig “velferd”. Velferdsstaten er vel tross alt bra? Du er vel for velferd? Men staten kan jo ikke drive velferd. Staten har bare pistoler, alt staten gjør er bakket opp av det faktum at den kan utøve vold om nødvendig. Men dette har jeg skrevet litt om før, her og her, om interessen melder seg.

Det var mye jeg trodde på i mine mørkerøde dager, at kapitalister er grådige svin som karrer til seg mens alle andre må nøye seg med smulene. Urettferdig! Og staten er fin og bra som passer på stakkars oss hjelpeløse som ellers ville vært i det frie markedets vold. Når sosialistene har monopol på trylleord og begreper som “felleskap, omtanke, nestekjærlighet, empati, rettferdighet” kan det være vanskelig å se nyansene, især om ingen rundt deg vet bedre. Jeg tenker her på samfunnsfag og historietimene på skolen. Det var først etter at jeg fikk indoktri… skolen på avstand at jeg ble eksponert for andre ideer og meninger. Når du går på skole og blir “utdannet”, lærer du deg hvordan du skal tenke. Og du er vel for “rettferdighet”, “felleskap” og “nestekjærlighet”? Selvfølgelig, alle er jo det. Og når du skal ta et politisk standpunkt, så vet du vel hvilken “side” som har disse verdiene? Det er så subtilt, men akk så effektivt.
Så ta tilbake språket! Når vi alle blir enig om A faktisk er A og ikke B, faller fascistenes og sosialistenes argumenter sammen. Skal vi vinne friheten tilbake, må vi først vinne kampen om begrepene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , , , ,

“Det er for mange røykere i Norge”

av Lagret under: Ukategorisert on januar 14th, 2009

Har man sett? En og en halv time etter at jeg skrev; "Forbudsgalskapen brer om seg, og ser ikke ut til å ha noen ende i sikte", får jeg vite at sjefsfascisten i helsedirektoratet, Bjørn Inge Larsen, vil gjøre det vanskeligere for deg og meg å kjøpe en lovlig vare. En lovlig vare han ikke liker riktignok. Forslaget er at tobakk og snus nå bare skal selges på utsalgssteder som også fører alkohol. Tidsrommet røyk kan selges i skal også følge utsalgstidene for alkohol(!).  Legeforeningen mener visst det er alt for lett for ungdom å få tak i tobakk. Derfor skal man altså gjøre det vanskeligere også for voksne mennesker å få tak i denne lovlige varen.
Etter alle disse årene med "krigen mot narkotika" som et skinnende eksempel, har man altså enda ikke forstått at forbud ikke forandrer etterspørsel, men istedet leverandør. Dette gjelder alle varer, uansett hvor mye man måtte mislike det. Men det er vel mye enklere å leve i en totalitær fantasi hvor alle sammen har eplerøde kinn, liker det samme, har identiske verdier og fører akkurat det samme livet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , ,

Sigaretter forbys!

av Lagret under: Ukategorisert on januar 14th, 2009

 

Nuvel, det er riktignok bare disse elektroniske sigarettene som forbys enn så lenge, men dog. Forbudsgalskapen brer om seg, og ser ikke ut til å ha noen ende i sikte.
"Importøren har ikke kunnet fremskaffe dokumentasjon på at dette produktet, eller dets bruksmåte, er vesentlig mindre helseskadelig enn produkter som allerede er på markedet", sier direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Inge Larsen. Neivel? Derfor mener altså dette avskyelige lille mennesket at DU ikke får lov til å bruke dette produktet. Alibiet for helsefascistenes forbudsvelde er jo folks helse og velvære, så det kan nok være vanskelig å umiddelbart gjenkjenne faren når statlige organer hevder eierskap over våre kropper. For du vil vel at folk skal ha best mulig helse?
Du kan banne på at det ikke er et brennende engasjement for folks helse som ligger til grunn for antirøykernes tvangsforestillinger, men heller en nærmest virulent avsky mot alt som bryter med "idealet". Når folk skader seg selv, og ikke fører livet sitt på den mest optimale måten, tar disse selvrettferdige krypene på seg den tunge oppgaven det sikkert er å redde de fortapte sjeler for så å klappe seg selv på skulderen. Folk som har sin samvittighets velsignelse er de aller farligste.
Jeg har i et tidligere innlegg gjort rede for hvilken stat som var den første som i moderne tid tok i bruk diverse virkemidler for å få bukt med røyking. De virkemidlene var til forveksling lik de tiltak våre egne styresmakter treffer for å redde landets innbyggere mot seg selv. Mon tro om det faller de mest rabiate helsaktivistene tungt for brystet når de får vite at det var en rendyrket fascistisk stat som startet kampen om volkehelsen?
Jeg tviler. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , ,

Å støtte massemordere og slikt

av Lagret under: Ukategorisert on januar 8th, 2009

Hva føler man når man ser snauklipte ungdommer i militærboots som bærer nazistiske symboler og preker nasjonalsosialismens fortreffelighet? Ganske sikkert avsky, det bør man også føle om man har lest litt historie. Men hva med ungdommer som bærer palestinaskjerf og kommunistiske symboler og studerer Marx og andre voldsromantikere? Ja til det smiler de aller fleste litt skjevt og humrer for seg selv. Det jo slik det skal være?
Det er nok av slike ungdommer å ta av, men jeg kom over en gruppe som kaller seg "Revolusjonær Kommunistisk Ungdom".

http://kommunisme.no/sentralt/view/5

Hvilke kjekke unge mennesker dette er. Det er nok ingen betydelig ansamling mennesker men det er likevel interessant å se hvor historieløs man kan være.   

Fra deres politiske plattform;
"Nødvendig med væpna revolusjon og arbeiderklassens diktatur
For å avskaffe kapitalismen må arbeiderklassen og alle andre som har interesse av et annet samfunn, ta makta fra borgerskapet. De vil aldri gi makta frivillig fra seg, derfor må vi gjøre det gjennom revolusjon.
Historia viser at alle forsøk på revolusjon blir møtt med vold fra de som har makta. Lenge før revolusjonære er sterke nok til å ta makta, bruker herkerklassen alle midler for å holde oss små eller utslette oss. Derfor er det nødvendig med væpna revolusjon. Borgerskapet har aldri nølt med å drukne revolusjoner i blod, og jo bedre forberedt arbeidsfolk er, jo fredeligere kan revolusjonen bli."

http://kommunisme.no/sentralt/view/7

Å hipp hurra. Voldsromantikken lever i beste velgående. Du skjønner, vold er helt legitimt så lenge den blir brukt mot de som er uenige. De er da også tilhengere av noen av de verste voldsmenn i historien.

"Marker kamerat Stalins bursdag!
Kamerat Stalin ble født på denne dag, 21 desember, i 1878 – altså idag 130 år siden. Han ledet Sovjetunionen gjennom kollektivisering, oppbygging av sosialistisk basis, krigen mot fascismen, kamp mot revisjonismen, til sin død i 1953… LA OSS PÅ DENNE DAG MINNE KAMERAT STALIN OG HANS BIDRAG TIL MARXISMEN-LENINISMEN!"

http://kommunisme.no/sentralt/view/95

"Marker kamerat Maos fødselsdag!
På denne dag, 26. desember, er det 115 år siden kamerat Mao Zedong ble født. Mao ledet en fjerdedel av verdens befolkning til frigjøring og videreutviklet marxismen-leninismen til det vi kaller maoismen (det tredje stadie av marxismen)"

http://kommunisme.no/sentralt/view/100

Jeg kunne kartlagt noen disse to sine forbrytelser over flere innlegg, men jeg linker istedet til Museum of Communism.

http://www.gmu.edu/departments/economics/bcaplan/museum/comfaq.htm

Jeg vet ikke om visse ungdommers historieløshet skyldes skolegangen, men det finnes uansett ikke noen gyldig unnskyldning for å romantisere voldsbruk og mordere. I min bok er RKU og andre som dem jevngode med nynazister.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , ,

Et land, et Volk, en helse!

av Lagret under: Ukategorisert on januar 2nd, 2009

Hvilket land var det første som satte igang offentlige kampanjer mot tobakk? Jo, Tyskland under nazistene. Sannelig fremsynt av dem å beskytte sine borgere mot denne avskyelige vanen. De var så langt forut sin tid at de advarte mot "passivrauchen".* Forbud mot tobakksreklame, røyking ved offentlige bygg og instutisjoner, gamlehjem, sykehus, skoler, trikker, barer, restauranter og busser var noen av deres fornuftige tiltak. Det ble også etterhvert forbudt for barn under 18 år å røyke i offentlighet.** Vi har ikke kommet riktig så langt i Norge, men tålmodighet er visst en dyd.

Kan hende det stemmer det som står i det andre bildet; "En sunn sjel i et sunt legeme", men jeg tør påstå at røyking er fantastisk mye sunnere enn fascisme.

 

*Fritz Lickint, "Tabakkgenuss und Gesundheit" s. 260-65

**http://en.wikipedia.org/wiki/Anti-tobacco_movement_in_Nazi_Germany#Reasons

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , ,

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00