Å treffe spikeren på hodet

av Unknownrebel Lagret under: politikk on januar 25th, 2010

Are Slettan har en leseverdig bloggpost om hvordan landbrukspolitiske hoder kan rettferdiggjøre dyr mat fordi vi blir så slanke når vi spiser mindre. Fornøyelig lesning.

Verdt å merke seg er den skarpe observasjonen til en Frank Furseth i kommentarfeltet;

“Hvilke virkemidler skal til for å styre folkemassene i ønsket retning? Hvordan vi motivere/presse/tvinge enkeltmennesket til å ta de riktige valgene? Et enormt samrøre av forskere og økonomer holder kontinuerlig på å regne ut ”Hva er det som lønner seg?”.

Det de kommer fram til materialiserer seg i politiske vedtak, avgifter og i økende grad også som moralske læresetninger. Dette er langt på vei konsekvensen av velferdssamfunnet. Dine laster blir våre utgifter. Røyker du, er det likevel vi som må ta regninga for sykehusoppholdet og uføretrygda.

Det er klart at enkeltindividets og fellesskapets interesser må veies opp i mot hverandre, men jeg frykter likevel utviklingen der det samfunnsøkonomisk lønnsomme blir opphevet til den eneste sannhet. Vanligvis frykter jeg ikke ”Big Goverment”, men den ensrettingen vi ser i dag bekymrer. Ikke minst fordi det er så få motforestillinger og at restriksjoner på den enkeltes handlingsrom framstår som nødvendige og uproblematiske.”

Hør hør!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

Skatt og ung.no

av Unknownrebel Lagret under: rant on mai 1st, 2009

Etter å ha googlet “svart arbeid”, fant jeg denne siden;

http://www.ung.no/okonomi/1509_Svart_arbeid.html

Jeg håper ungdom heller bruker nettet til å surfe etter porno enn å oppsøke informasjon på ung.no. For å understreke at “svart” arbeid ikke er kult, bruker disse menneskene følgende analogi;

“Noen venner setter seg ned en kveld med pizza, brus og en DVD de har leid. Men hva skjer hvis en av dem nekter å betale sin del?”

Nuvel, til deg som sammenlignet velferdstaten med en fest, får jeg foreslå dette scenarioet istedet?

“Noen av dine venner inviterer seg selv på filmkveld hos deg. Du vil egentlig være litt for deg selv og takker derfor nei, men vennene dine har balltrær og nekter deg dette. Du er pent nødt til å være med på festen deres. Alle skal med!

Når du så i frykt for represalier blir med på festen deres, har de kjøpt en brus du overhodet ikke liker. Du foreslår derfor å springe ned på kiosken for å kjøpe din egen brus for dine egne penger, så de kan drikke sin brus og du drikke din. Men vennene dine minner deg om balltrærne sine og lar deg vite at de har bestemt at denne brusen er den beste for deg, så du kan først som sist glemme den kioskturen.

Idet pizzaen kommer på bordet er stemningen noe anspent. Det er selvsagt en pizza du ikke liker, men nå tør du ikke si noe. Noen i sofaen observerer høylytt at du forsyner deg av pizzaen selv om du først ikke ville være med å spleise. Og da følger det sure blikk og bemerkninger om at du kan være glad til at de har et spleiselag, for ellers hadde du ikke kunnet forsyne deg av pizzaen som nå er på bordet.

Når dette herlige felleskapet så drar frem filmen, klarer du ikke å holde tilbake et lite sukk, for denne filmen har du sett før. Det har vennene dine også. Det er den samme filmen vennene dine alltid velger. Den får av og til et nytt cover, men innholdet er det samme. Det virker dog ikke som om vennene dine har fått med seg dette, for de er så oppriktig engasjert i hvordan coveret bør se ut. Noen liker det blå coveret, andre liker det røde coveret, og andre igjen liker grønne coveret. Noen foreslår sågar å dele coveret i flere farger, så alle blir fornøyde.
Det er nå det går opp for deg at vennene dine ikke er riktig vel bevart. Du tar derfor til mot og sier;

“Hør her! Dere må sette på en annen film, hvordan coveret ser ut har ikke noe med saken å gjøre. Dere kan ikke forandre coveret og så forvente en ny film. La oss sette på en annen film.”

Og så blir det musestille, og vennene dine ser på deg med vantro blikk. Forandre filmen? Nå har han mistet den siste skruen, det der er ekstremisme og slikt kan man ikke ta seriøst. Noen spesiellt hatefulle freser noe om at du bare kan flytte fra huset om du ikke liker filmen de har valgt. De hadde tross alt en avstemning.

Så du resignerer og setter deg tilbake i stolen. Vennene dine fortsetter med sitt, men du ser at din misnøye har plantet et tankens frø hos en annen i spleiselaget. Så kan du bare håpe at det springer i blomst en vakker dag.”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Vold og staten

av Unknownrebel Lagret under: politikk on april 22nd, 2009

Etter en kort diskusjon på en annen blogg, tenkte jeg at jeg skulle oppklare et av de sentrale begrepene jeg og mange andre liberalister bruker; vold.

Jeg mener vold kun er legitimt i selvforsvar. Dette standpunktet er det vel omtrent umulig å være uenig i. Hvordan har det seg så at mange som tilsynelatende er enig i dette prinsippet da ikke kommer til de samme konklusjonene som liberalister når det gjelder politikk?

Det er to forklaringer; Enten så synes de faktisk ikke at vold er grunnleggende galt, eller så har de en annen definisjon på hva vold er. Jeg tror og håper det siste gjelder for de aller fleste. Men om vi skal kunne kommunisere er det en forutsetning at vi er enige om definisjoner, ellers kommer vi absolutt ingensteds hen.

Mange tenker nok på blod, knekte bein og flyvende tenner når de tenker på vold. Og det er utvilsomt voldelig å slå noen til blodet spruter, men å forårsake fysisk skade er ikke nok for å kunne karakterisere en handling som voldelig.
En bankraner som kun peker en pistol forårsaker ikke fysisk skade, men hans handlinger er fremdeles voldelig.
En voldektsmann forårsaker ikke nødvendigvis fysisk skade, men han er likevel voldelig.
Slaveholdere trenger ikke piske og slå sine slaver, men det er likevel vold som ligger til grunn for deres forhold.

Hva raneren, voldtektsmannen, slaveholderen og han/hun som slår ut tenner har til felles, er at de tar fra individer/grupper råderetten over eget liv mot deres vilje. Og der har vi en tilfredstillende definisjon på vold.

Så til stat og politikk. Staten er et voldsmonopol. Det er den eneste institusjonen som rettmessig kan initiere vold, enten gjennom militær makt eller rettsvesen. Politikk handler om hva vi skal bruke statens voldsmonopol til. Alle lover, reguleringer og bestemmelser hviler på det faktum at staten kan kaste deg i fengsel om du ikke føyer deg. Derfor mener jeg at statens virke bør være begrenset til å beskytte indivdets rettigheter og liv mot overgrep, slik som ran, mord voldtekt og så videre.

Men den begrensingen er det ikke alle som er enig i. Når alle disse felleskapianerne er så ivrig etter å bruke staten (vold) for å gjøre hva DE mener er godt for samfunnet, bør man spisse ørene.

La oss ta et eksempel; røykeloven. La oss gå litt tilbake i tid å si at du eier en pub. Kanskje du har startet den selv for egne penger, eller du har kjøpt den. Det spiller liten trille, saken er at denne puben er din eiendom. Du tilbyr et sted hvor folk kan komme å drikke og kose seg. Folk liker tilbudet ditt, det er hyggelig der og du har billig øl, så de velger å benytte seg av tjenesten din. Som så mange andre steder tillater du røyking inne på din eiendom. Nå er ikke røyking det sunneste man kan bedrive, men det er ikke noe problem, for du tvinger ingen til å sitte hos deg. Du tvinger heller ingen å jobbe hos deg. Kundene dine veier fordeler og eventuelle ulemper ved ditt tilbud, så kommer de til en beslutning helt på egen hånd. Noen liker ølet, noen liker kanskje å røyke, noen liker klientellet osv. De som ikke liker prisen på drikken, eller røyklukten, eller klientellet går helt frivillig et annet sted.

Så er det noen politikere som synes det er forferdelig dumt med røyk. Det er så dumt og usunt synes de, at de gjerne vil begrense hvor mye røyk nordmenn får i seg. Det er tross alt forferdelig usunt så da er det bedre at man røyker mindre, eller enda bedre, ikke røyker i det hele tatt. Så de foreslår en lov som sier at det er ulovlig å røyke på utesteder. Forslaget blir lov, og du kan ikke lenger tillate røyking på din pub. Nå hjelper det plutselig fint lite hva du og kundene dine synes, for om du ikke følger loven strammer staten musklene. Kundene dine er ikke skikket til å velge selv, så voldsmonopolet tar beslutningen for dem. Om du mener dette er galt og du nekter å samarbeide havner du i tilslutt i fengsel. Er det riktig? Åpenbart ikke.

Men siden de aller fleste faktisk betaler skatt og følger alskens påbud og regler, er det svært få som blir kastet i fengsel. Man ser ikke selve pistolene når staten tar bestemmelser for deg, så man kan fort glemme at de er der.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Hvem er Felleskapet, og hvor kan jeg treffe ham?

av Unknownrebel Lagret under: rant on mars 27th, 2009

Jeg hører titt og ofte om Felleskapet. Han må være en knakende fin kar, for mange jeg snakker med roser ham opp i skyene. Jeg får ofte høre at jeg må tenke på Felleskapet, og at jeg har et ansvar ovenfor ham. Du, ja faktisk alle, har visstnok et ansvar ovenfor denne fyren. Dette synes jeg er noe merkelig, for jeg har aldri møtt vedkommende. Men hans sendebud finner man overalt, og de vet hva som tjener Felleskapet og de vil gjerne forme din og min oppførsel til å passe Felleskapets interesser.

Jeg har som sagt aldri møtt Felleskapet, og jeg kan ikke se noen bevis for at han i det hele tatt eksisterer, om man ser bort fra hans tilhengere som i tide og utide predikerer Felleskapets evangelium.                                   Hvilket får meg til å undres; Er Felleskapet en gud? En litt vag og udefinerbar størrelse som alle må bøye seg for. Dette mener jeg er den mest sannsynelige forklaringen, for å ikke umiddelbart anerkjenne Felleskapets autoritet er åpenbart blasfemi. Og som andre guder har han tydeligvis ikke styr på egen økonomi, for den innpåslitne menigheten hans er ustoppelig ute etter våre penger.
Og i likhet med andre religiøse fundamentalister hevder disse felleskapianerne at de vet hva guden deres tenker, føler, trenger og synes. Hvordan kan de vite dette?

Hadde det ikke vært bedre å la folk leve sine individuelle liv i fred isteden for å påtvinge alle viljen til denne udefinerte størrelsen? Her er en oppfordring til Felleskapet; Slutt å sende tilhengerne dine på vanlige folk. Og mener du noen har noe som tilfaller deg kan du komme og hente det selv.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00