Fascisme og sosialisme, to sider av samme sak

av Unknownrebel Lagret under: filosofi on mars 2nd, 2009

“All within the state, nothing outside the state, nothing against the state.”(1)

- Benito Mussolini

Benito Mussolini var i sin ungdom en varm tilhenger av marxismen og var svært aktiv i sosialistkretser i italia. I 1900 meldte han seg inn i Partito Socialista Italiano (PSI). I 1910 ble han partisekretær i byen Forli, hvor han overtok ansvaret for tidsskriftet “L’idea socialista” som han døpte om til “La Lotta Di Classe”, eller “Klassekampen”. I 1911 brøt det ut krig mellom Italia og Tyrkia, en konflikt som PSI og Mussolini tok sterk avstand fra. I forbindelse med en antikrigsdemonstrasjon støtte Mussolini sammen med politiet og ble dømt til et års fengsel. Denne dommen ble senere halvert, men hans rykte som som revolusjonær sosialist hadde likevel blitt kraftig styrket.
Noe Olindo Vernocchi påpekte ved hans løslatelse når han sa;

“Fra i dag av er du, Benito, ikke bare representanten for Romagnas sosialister, men il duce for alle revolusjonære sosialister i Italia.”(2)

Han ble i 1912 eksludert fra PSI, og organiserte den gruppen som senere skulle bli fascistpartiet. Fascistene representerte noe som var ulikt alt annet i det politiske landskapet på den tiden, og ble beskrevet som “den tredje vei.”(3)
Et av fascistenes mest markante brudd med det marxistiske tankegods, var deres motstand mot klassekamp. De næret istedet nasjonalistiske ideer slik som sterk nasjonal enhet, gjennom samarbeid mellom de forskjellige sosiale klasser. Og det var nettopp denne ferden fra venstre (internasjonalismen) til høyre (nasjonalismen) som var grunnen til fiendeforholdet mellom fascistene og kommunistene. Mussolini var en bror i ånden, en kamerat som hadde sviktet den kommunistiske sak.
Her er noen punkt fra Det Fascistiske Manifest,(4) publisert i “Il Popolo d’Italia” i 1919;

- Universell stemmerett.
- 8 timers arbeidsdag.
- Minstelønn.
- Omorganisering av jernbanen og transportsektoren.
- Senke pensjonsalderen fra 65 til 55 år.
- Progressiv kapitalskatt.

Så til det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).  Den kollektivistiske totalitære ånd gjennomsyret alt hva nazistene gjorde og skrev. Det er især et punkt i deres 25 punktsprogram som er verdt å merke seg.

“We demand freedom of religion for all religious denominations within the state so long as they do not endanger its existence or oppose the moral senses of the Germanic race. The Party as such advocates the standpoint of a positive Christianity without binding itself confessionally to any one denomination. It combats the Jewish-materialistic spirit within and around us, and is convinced that a lasting recovery of our nation can only succeed from within on the framework: The good of the state before the good of the individual.”(5)

- Fra nazistene 25 punktsprogram

Her er noen flere punkt fra samme program:

- Staten er forpliktet til å sørge for borgernes sysselsetting og levebrød.
- Aktiviteten til den enkelte må ikke bryte med samfunnets interesser, men foregå innenfor samfunnets grenser, og til det felles beste.
- Industriens profitt må deles.
- En bred utvidelse av eldreomsorgen.
- Utdanning på statens bekostning.
- En styrking av folkehelsen

Den tyske nazismen kan beskrives som fascisme pluss rasisme. Den var lik den italienske fascismen, men dets unike trekk var den insitusjonaliserte antsemittismen. Nå var ikke antisemittisme på den tiden forbeholdt kun nazistene, men den nådde som kjent tragiske høyder. Karl Marx, som selv var jødisk, hadde også sterke antisemittiske holdninger. Noe som kom til utrykk i hans skriverier.

“What is the secular basis of Judaism? Practical need, self-interest. What is the worldly religion of the Jew? Huckstering. What is his worldly God? Money. Very well then! Emancipation from huckstering and money, consequently from practical, real Jewry, would be the self-emancipation of our time…. We recognize in Jewry, therefore, a general present-time-oriented anti-social element, an element which through historical development — to which in this harmful respect the Jews have zealously contributed — has been brought to its present high level, at which it must necessarily dissolve itself. In the final analysis, the emancipation of the Jews is the emancipation of mankind from Jewry.”(6)

- Karl Marx

Flere historikere har ment at Marx så på jødene som personifiseringen av kapitalismen, og som arkitektene bak dens ondskap.(7)  Marx hadde en enorm innflytelse på den sosialistiske bevegelsen, og antisemittisme ble et et fast innslag hos mange sosialisters tankesett. August Bebel, en av grunnleggerne av det tyske sosialdemokratiske arbeiderparti, mente at antisemittisme var “tåpers sosialisme”. Nå var som sagt antisemittisme å finne hos mange tenkere på den tiden, men de mest ivrige antisemittene fant man på venstresiden.

“We are not fighting Jewish or Christian capitalism, we are fighting every capitalism: we are making the people completely free.”(8)

- Adolf Hitler, i en tale 12 april 1921

Nazistene og kommunistene kjempet riktignok om de samme stemmene i Weimar-Tyskland, men deres uenigheter ble lagt til siden når de sto overfor sin felles fiende, kapitalismen. Under valget i 1933 ble medlemmene av kommunistpartiet beordret av sine ledere å stemme på nasjonalsosialistene, med den begrunnelse at de senere kunne kjempe om makten med nazistene, men at de først måtte de bekjempe kapitalismen.(9)
De to “dødsfiender” kunne også observeres skulder til skulder i Berlins gater i november 1932 da de samlet inn penger for å støtte streikende transportarbeidere. Deres samarbeid gjorde at noen tyskere beskrev nazisten som en biff. Brun på utsiden og rød på innsiden.(10)

Det har blitt påpekt at fascismen tillot privat eierskap av produksjonsmidlene, mens sosialisme hevder kollektivt eierskap over de samme midlene. Også her er forskjellen kun tilsynelatende, nøkkelordet er “eierskap”. For der fascistene tillot private å holde det juridiske eierskapet, var det staten som hadde kontrollen. Selv om forretningsmenn i Tyskland under krigen hadde en viss grad av økonomisk frihet, hadde de ingen politisk frihet. Og politisk og økonomisk frihet er uløselig knyttet til hverandre. Har man ikke det ene, er det andre meningsløst. Ludwig von Mises skrev i 1944;

“The Nazis did not, as their foreign admirers contend, enforce price control within a market economy. With them price control was only one device within the frame of an all-around system of central planning. In the Nazi economy there was no question of private initiative and free enterprise. All production activities were directed by the Reichswirtschaftsministerium. No enterprise was free to deviate in the conduct of its operations from the orders issued by the government. Price control was only a device in the complex of innumerable decrees and orders regulating the minutest details of every business activity and precisely fixing every individual’s tasks on the one hand and his income and standard of living on the other.

What made it difficult for many people to grasp the very nature of the Nazi economic system was the fact that the Nazis did not expropriate the entrepreneurs and capitalists openly and that they did not adopt the principle of income equality which the Bolshevists espoused in the first years of Soviet rule and discarded only later. Yet the Nazis removed the bourgeois completely from control. Those entrepreneurs who were neither Jewish nor suspect of liberal and pacifist leanings retained their positions in the economic structure. But they were virtually merely salaried civil servants bound to comply unconditionally with the orders of their superiors, the bureaucrats of the Reich and the Nazi party.”(11)

Sosialistene og nazistene delte ikke bare motforestillinger mot kapitalisme, de var også forent i tanken om å kvitte seg med uønskede mennesker og å dyrke sunne mennesker. Men sosialister kjemper jo for de svake? Faktum er at det var sosialister som snakket varmest om eugenikk på den tiden. Spesielt da medlemmer av det fabianske selskap. Det fabianske selskap var en gruppe intellektuelle sosialister som hadde til hensikt å fremme sosialdemokratiske prinsipper ved hjelp av reform og ikke revolusjon. Det er især to fabianske sosialister verdt å nevne; George Bernard Shaw og H.G. Wells.(12)

“The notion that persons should be safe from extermination as long as they do not commit willful murder, or levy war against the Crown, or kidnap, or throw vitriol, is not only to limit social responsibility unnecessarily, and to privilege the large range of intolerable misconduct that lies outside them, but to divert attention from the essential justification for extermination, which is always incorrigible social incompatibility and nothing else.”(13)

- George Bernard Shaw

“The way of Nature has always been to slay the hindmost, and there is still no other way, unless we can prevent those who would become the hindmost being born.”(14)

- H.G. Wells

Litterære verk som Shaws “Man and Superman”, og Wells “A Modern Utopia” gjorde nok mer for å popularisere ideen om selektiv avl enn noe annet.

Grunnen for dette innlegget er denne forestillingen om at sosialismen ikke deler noe ideologisk historie med den fascistiske bevegelsen i Europa på 30tallet . Påpeker du at sosialisme/kommunisme og nazisme/fascisme er ideologisk beslektet kan du beste fall risikere å bli kalt historieløs. Fascistene var jo høyreekstreme, alle vet jo dette?  At denne misforståelsen om hva som befinner seg på ytterste høyrefløy og ytterste venstrefløy får stå i fred kan best beskrives som en intellektuell krise. Det er viktig å få klarhet i dette av to grunner; å identifisere disse ideologiene for hva de faktisk var, og for å kunne ha en ærlig politisk debatt.

Det filosofiske grunnlaget for nazisme, fascisme, kommunisme og sosialisme er det samme, nemlig altruisme. Altruisme er ideen om at det er moralsk høyverdig å ofre seg selv for noen andre, å legge seg selv på felleskapets alter. Eneste disse retningene er uenig om er hvilket felleskap eller gruppe som det skal ofres til. Fascistene mente det var nasjonen som sto høyest, nazistene mente det var den ariske rasen og kommunistene mente det var arbeiderklassen. Den logiske konsekvensen av altruisme er kollektivisme. Individet er underordnet en eller annen gruppe; staten, samfunnet, rasen, klassen, nasjonen eller hvilken større enhet det nå måtte være.

Om vi isolerer for eksempel Hitlers nazisme og Lenins kommunisme, og stirrer oss blinde på disse to fenomenene, kan det hende at alt vi ser er forskjeller.
Når man analyserer disse to tilsynelatende ytterpunktene er ikke den tradisjonelle høyre/venstre aksen tilstrekkelig. Om du istedet ser for deg en annen akse, hvor det ene ytterpunktet er null stat og det andre ytterpunktet er total stat, blir alt mye klarere. Denne aksen er heller ikke fullstendig nøyaktig, men den er meget mye bedre. Om du nå tar ytterpunktene fra den gamle høyre/venstre aksen og plasserer de på den nye aksen vil du se at “ytterpunktene” slett ikke er motsetninger, men nærmest er prikk like. Når man introduserer det tredje elementet, frihet, forsvinner forskjellene mellom fascisme og sosialisme som dugg for solen.

Jeg kunne skrevet mye mer, men jeg håper dette vil være nok til at du som leser sitter igjen med en skurrende følelse som vil gjøre at du setter deg inn i temaet selv.

Et siste sitat;

“The unphilosophical majority among men are the ones most helplessly dependent on their era’s dominant ideas.”
- Leonard Peikoff

(1)^Marx Fritz Morstein, Propaganda and Dictatorship (2007) s. 48
(2)^Ivone Kirkpatrick: Mussolini. A study in Power, New York, 1964, s. 49
(3)^Macdonald, Hamish. Mussolini and Italian Fascism. ISBN 0748733868.
(4)^http://en.wikipedia.org/wiki/The_Manifesto_of_the_Fascist_Struggle#Contents_of_the_Fascist_Manifesto
(5)^http://www.fordham.edu/halsall/mod/25points.html
(6)^Karl Marx, Zur judenfrage,1843
(7)^Flannery, Edward H. The Anguish of the Jews: Twenty-Three Centuries of Antisemitism (2004) s. 168. ISBN 0809127024.
(8)^http://history.hanover.edu/courses/excerpts/111hit1.html
(9)^Ayn Rand, Capitalism: The Unknown Ideal, s. 180
(10)^Dr. Leonard Peikoff, The Omnious Parallels. ISBN 9780451627407
(11)^http://mises.org/story/1823
(12)^http://en.wikipedia.org/wiki/Fabian_Society
(13)^George Bernard Shaw,On the Rocks. 1933.
(14)^H.G. Wells, American Journal of Sociology, Vol. 10 (1904), s. 11

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

Hva er målet?

av Unknownrebel Lagret under: politikk on februar 8th, 2009

Nå vil pappa Storberget og det uhellige trekløveret som er regjeringen at barskapet skal stenges tidligere enn hva som er tilfelle idag. De liker ikke at du springer rundt på byen og drikker deg full til langt på natt, så nå skal det da endelig bli slutt på det. At utesteder får selge alkohol til klokken 02.00 får være lenge nok.
Grunnen er visst at strengere skjenketider vil føre til mindre voldsepisoder. Det kjøper jeg ikke, men om det stemmer vil vel tiden vise.

Men si nå for diskusjonens skyld at det stemte. Er det riktig å bestemme hvor lenge Anders får sitte å drikke basert på det faktum at Knut blir en ravende villmann i fylla? Om Knut reduseres til en voldsmann etter noen glass, er det ikke Knut som bør tas? Anders har jo ikke gjort noe galt?
Om man har en så rørende omtanke for folks sikkerhet så kan man vel like gjerne innføre portforbud.

Så til spørsmålet mitt; hva er målet?
Hva er målet med politikk? Hvorfor eksisterer staten og styresmaktene? Svaret jeg ville gitt er at disse tingene er der for å gjøre det mulig å leve i et sivilisert samfunn hvor det er mulig å gjøre hva du vil med deg selv og ditt liv. Den eneste begrensingen burde være at du ikke kan hindre andre mennesker i å gjøre det samme.  Jeg skulle ønske alle mente dette, men nå er det engang slik at for mange er politikk et mål i seg selv. De har en forestilling om hvordan ting burde være og hvordan folk burde leve. Når overbevisningen deres er sterk nok, søker de seg posisjoner i samfunnet hvor de har muligheten til å sette sine visjoner ut i livet. De blir politikere. Ledere med fine dresser og flotte ideer som føler det som sin plikt å dra samfunnet i den retningen som er “ønskelig”.
Nå ville utvilsomt folk gjort nytte av sin tid på jorden uten at disse menneskene hadde behøvd å belemre oss med sine visjoner, men da kunne det hende at noen ville valgt å leve på en måte som disse visjonærene ikke likte.

Demokrati er intet mer enn et bøllestyre. Kan du samle den største gjengen, kan du bestemme hva du vil. Ingenting er trygt, alt kan stemmes over.
Du kan bestemme hva folk ikke får putte i sin egen private kropp, om private restauranter får servere til røykere, hvor stor andel kvinner og menn som skal sitte i styrene på bedrifter, hva slags lyspærer folk får bruke og hvor lenge utesteder får lov til å selge alkohol.
Har du flertallet bak deg, kan du rette statens pistoler mot hvem som helst og hvilken oppførsel som helst.

Får jeg foreslå et alternativ til dette forslaget fra mobben til Storberget? La utesteder ha åpent så lenge de vil, og la voksne folk drikke så lenge de vil. Gjør det istedet ettertrykkelig klart at voldsbruk ikke vil bli akseptert. Hvorvidt du er full eller ikke får ikke hjelpe, tyr du til vold så får du onkel politi på nakken.
La statens primære oppgave være å beskytte borgerne mot vold og kriminalitet, og la fredelige mennesker leve sine fredelige liv i fred.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , ,

Ron Paul om økonomien

av Unknownrebel Lagret under: politikk on februar 3rd, 2009

Her er et ti minutters intervju med mannen som burde blitt USAs president.

Hva kan jeg si? Ron Paul er et skinnende lys i dagens intellektuelle mørke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Kapitalisme, frihet og kampen om språket

av Unknownrebel Lagret under: Ukategorisert on januar 22nd, 2009

Et eple er et eple, er du ikke enig? Et eple er ikke en melon og heller ikke en agurk. Når jeg sier “eple”, så vet du hva jeg mener. Alle er mer eller mindre enig om hva som menes med “eple”. Et eple har visse trekk som gjør det til et eple. Det har en viss størrelse, en viss hardhet, visse farger, en viss smak også videre. Når vi har definisjoner på epler og andre ting kan vi kommunisere med hverandre. Faktisk er det at vi er enige om definisjoner for ting en forutsetning for at vi kan kommunisere med hverandre. Om du går i en butikk og sier; “Jeg vil kjøpe et eple”, så slipper du å få en brødrister. Om du ber noen male huset ditt, slipper du å risikere at vedkommende istedet kastrerer katten din.
Om vi opererer med ulike og motstridende definisjoner på samme ting, faller alt i fisk. Da kan vi ikke lenger
kommunisere med hverandre. Det er lett å se hvilken håpløs situasjon som ville oppstått om ordet “stopp” beskrev et opphør i bevegelse eller handling og på samme tid betydde “lukk øynene”.
Hva så når man diskuterer politikk eller filosofi? Man må også da operere med de samme definisjonene for at diskusjonen skal bli fruktbar. La oss for eksempel ta begrepet “kapitalisme”. Jeg er tilhenger av 100% kapitalisme, da jeg mener det er det eneste moralsk riktige måten å organisere et samfunn på. Men når jeg sier kapitalisme, så mener jeg laissez faire. Ikke dagens korporatisme som uten unntak blir omtalt som kapitalisme.
Laissez faire er et utrykk som stammer fra 1600-tallets Frankrike hvor økonomien var gjenstand for strenge reguleringer. Fattigdom var derfor utbredt. Historien forteller at en av kongens ministre spurte folket hva staten kunne gjøre for å lette tilværelsen deres. Svaret han fikk var “Laissez-nous-faire”, som kan oversettes med “la oss være i fred”. Laissez faire kapitalisme er et system hvor økonomien styrer seg selv, uten statlig innblanding. Det er et system som dyrker frivillig, ikke tvungen, omgang med mennesker.  Det er den rake motsetningen til de økonomiske systemene  som man finner i kommunistiske og sosialistiske
land. Det er en utbredt oppfatning at Norge og vesten generelt er kapitalistisk. Dette er bare halvveis sant. Sannheten er at vi har korporatisme, eller blandingsøkonomi. Frie marked blandet med statlig sentralstyring er ikke kapitalisme. La ikke media, venstrevridde journalister, offentlig utdanning og dagens politikere lure deg. Venstresiden har gjort en utmerket jobb med å koble begrepet “kapitalisme” med fattigdom i den tredje verden, overgrep, utnytting, den sterkestes rett og så videre. Men dette er et forvridd bilde på hva
kapitalisme, eller frihet, er. Sammenhengen mellom økonomisk frihet, og høy levestandard er ikke til å komme unna. Har du noengang sett noen risikere livet ved å bygge ustabile flåter og andre fartøy for å rømme fra USA til Cuba? Eller fra Hongkong til Kina?
Et annet belastet begrep er “individualisme”. Jeg er en ubønnhørlig individualist. Jeg verdsetter individuell frihet over det aller meste. Men det kan man da ikke mene? Man må ihvertfall moderere seg litt, for man må tenke på felleskapet først. Det felles beste går tross alt foran individet. Ellers blir resultatet et “meg, meg, meg” samfunn? En eller annen mild form for kollektivisme er det vel normalt å ønske. For meg er dette helt avskyelig. Jeg kan ikke hevde eierskap over et annet menneske, heller ikke om jeg går sammen med andre mennesker og skaper et “kollektiv”. Denne tanken at abstrakte “grupper”  kan ha interesser og behov som går over enkeltmennesket er grunnleggende totalitært. Fascister mener jo at statens behov går foran individets behov. Også kommunister og sosialister mener dette, det felles beste og så videre.
Jeg kan ta et siste begrep som også har blitt pervertert, nemlig “velferd”. Velferdsstaten er vel tross alt bra? Du er vel for velferd? Men staten kan jo ikke drive velferd. Staten har bare pistoler, alt staten gjør er bakket opp av det faktum at den kan utøve vold om nødvendig. Men dette har jeg skrevet litt om før, her og her, om interessen melder seg.

Det var mye jeg trodde på i mine mørkerøde dager, at kapitalister er grådige svin som karrer til seg mens alle andre må nøye seg med smulene. Urettferdig! Og staten er fin og bra som passer på stakkars oss hjelpeløse som ellers ville vært i det frie markedets vold. Når sosialistene har monopol på trylleord og begreper som “felleskap, omtanke, nestekjærlighet, empati, rettferdighet” kan det være vanskelig å se nyansene, især om ingen rundt deg vet bedre. Jeg tenker her på samfunnsfag og historietimene på skolen. Det var først etter at jeg fikk indoktri… skolen på avstand at jeg ble eksponert for andre ideer og meninger. Når du går på skole og blir “utdannet”, lærer du deg hvordan du skal tenke. Og du er vel for “rettferdighet”, “felleskap” og “nestekjærlighet”? Selvfølgelig, alle er jo det. Og når du skal ta et politisk standpunkt, så vet du vel hvilken “side” som har disse verdiene? Det er så subtilt, men akk så effektivt.
Så ta tilbake språket! Når vi alle blir enig om A faktisk er A og ikke B, faller fascistenes og sosialistenes argumenter sammen. Skal vi vinne friheten tilbake, må vi først vinne kampen om begrepene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , , , ,

Mikke Mus, barneTV og terrorisme

av Unknownrebel Lagret under: 1 on januar 20th, 2009

Nå er det skrevet ganske mye om situasjonen i midtøsten, det aller meste om døde barn og avrevne lemmer. Hvor lett det må være å kritisere Israel når man har slike groteske bilder å gjemme seg bak. Men hva med den andre siden av saken? Er dette legitim motstandskamp?

Det er godt dokumentert hvordan disse bandittene lærer opp små barn til å hate fienden

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , , , , , ,

Israel og Hamas

av Lagret under: Ukategorisert on januar 3rd, 2009

Dette blir et kort innlegg.

Mange er opprørt over de lidelsene palestinerne må gjennomgå etter at Israel satte foten ned. Det er forståelig. Ingen vil se uskyldige mennesker dø eller bli skadet. Men folk må forstå hvem man skal protestere mot. Når noen aggressivt angriper et annet land for så å gjemme seg blant sivile, så bærer den agressive parten det hele og fulle moralske ansvaret for de sivile lidelsene som kommer i forbindelse med den fornærmedes reaksjon.

Det var alt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , ,

En observasjon

av Lagret under: Ukategorisert on desember 31st, 2008

Før opplysningstiden i europa ble folket og samfunnet i mange hundre år styrt av kirken og adelen. Kilden til kirkens autoritet var dens hellige tekster. Likeså var kongens og adelens enevelde rettferdiggjort ved noe som het "The divine right of kings". Kongen fikk makten direkte fra Gud og kunne dermed ikke utfordres.
Fra wikipedia;
"The Divine Right of Kings is a political and religious doctrine of royal absolutism. It asserts that a monarch is subject to no earthly authority, deriving his right to rule directly from the will of God."
http://en.wikipedia.org/wiki/Divine_Right_of_Kings
Grunnen til at kirken kunne herske slik de gjorde lå i at bare kirkens menn var utdannet til å tolke de religiøse tekstene som kirken hentet sin autoritet fra. Almuen kunne ikke lese eller skrive og var dermed avhengig av å tro på hva kirken og dens hellige menn sa. Gud var dessuten den ypperste autoritet, og slikt gikk man jo ikke opp mot. Det gjør man heller ikke idag.
Så, har vi noe som ligner på dette fenomenet idag? Hva med den mengden lover og reguleringer som styrer våre liv? Det skal ikke mange sidene til med juridisk språk til før man er fullstendig demoralisert og klar til å gi opp. Og for å slippe unna den prøvelsen det er å prøve å forstå disse "hellige" tekstene, er man altså i den situasjonen at det er enklere å ganske enkelt tro på statens "hellige" menn. Man er mer eller mindre nødt til å legge livet sitt i hendene til representantene til dagens ypperste autoritet, Staten. Som forøvrig verner om den helligste av kyr, Velferdsstaten.
Vi kan jo ikke ha noe av at almuen på noen måte blir obsternasig og får det inn i hodet at de er de rettmessige eierne av seg selv og sine liv. For det er helligbrøde og blasfemi.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , ,

Miljøbevegelsens dødskult

av Lagret under: Ukategorisert on desember 28th, 2008

Jeg skal prøve å holde meg til så mye originalt materiale som jeg får til, men en gang i blant kommer jeg over gull i form av artikler eller videoklipp jeg blir nødt til å dele. Og nå som miljøhysteriet og dets selvhatende tilhengere tydligvis får rase vilt uten noe nevneverdig motstand, kan disse to videoene kanskje sette ting i et sårt tiltrengt perspektiv.

Her er et intervju med Paul Mckeever hvor han går inn på psykologien og filosofien som ligger til grunn for miljøbevegelsen. Hvem vet, kanskje du vil se ting i et nytt lys.

Del 1

 

Del 2

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , ,

“Velferdsstaten” som paradoks

av Lagret under: Ukategorisert on desember 19th, 2008

Når man hører politikere og diverse synsere legge ut om alle problemer og utfordringer som krever vår oppmerksomhet i dag, skulle man nesten tro at staten eide alle mulig slags tjenester og goder den stod klar til å dele ut. Uenigheten, virker det som, ligger i hvem som skal få nyte godt av disse midlene og hvordan det hele bør foregå.
Men nå er det nå engang slik at dette ikke er tilfelle. Det er i beste fall en illusjon. Staten produserer ingenting. Den har ingenting, bortsett fra pistoler og retten til enten å bruke dem eller true med å bruke dem. Staten er et voldsmonopol, det er den eneste instutisjonen som har rett til å initiere vold. Dette gjør at det er visse oppgaver som staten er spesielt godt egnet til. Militære styrker, et sivilt politivesen og et rettssystem er alle legitme oppgaver for en stat.
Men det er likeså oppgaver som er særdeles uegnet for et voldsmonopol. Et eksempel er å drive veldedighet. Staten kan ikke drive veldedighet, det er rett og slett en umulighet. Det eneste den kan gjøre, er å konfiskere fredelige menneskers eiendom for så å redistribuere dette. Og om en sjelden gang disse fredelige menneskene skulle være freidige nok til å nekte staten sin eiendom, ja da konfiskerer man like godt de fredelige menneskene istedet.
Denne omfordelingen er som regel forkledd som gavmildhet, omtanke, og medmenneskelighet med absolutt nødvendighet som alibi. Men det er uansett voldsbruk. Mon tro hvordan det hadde sett ut om myndighetene ikke hadde fungert som mellommann og alle samfunnets "trengende" hadde tatt våpen i hånd for å kreve inn pengene selv. Det hadde lignet vel mye på …ran?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

Narkotika, og et moralsk forsvar for legalisering

av Lagret under: Ukategorisert on desember 12th, 2008

Hvem er det som eier deg? Har noen andre enn deg selv et legitimt krav på deg, ditt hode og din kropp? Om man aksepterer at individet rettmessig eier seg selv, så har dette en del konsekvenser som nødvendigvis må ramme forestillinger og ideer om at man kan og bør legge restriksjoner på fredelig oppførsel som ikke er "ønsket".

"Din frihet til å svinge neven slutter der min nese begynner" kan man høre i liberalistiske kretser. Dette er ideen om at du er fri til å gjøre hva du vil med deg selv og din eiendom, så lenge dette ikke går utover min frihet til å gjøre det samme. Om man kan forby ikkevoldelige handlinger som ikke skader andre enn den eller de som frivillig er involvert ganske enkelt fordi det "ikke er bra/sunt/ønskelig" for individet eller enda verre, fordi man ikke liker det enkeltpersoner gjør med sin frihet, så er det å lovfeste en bestemt moral man driver med. Om man vil leve i et fritt samfunn så vil man fra tid til annen komme til å se eller høre ting man ikke liker eller er enig i. Noen vil også tråkke feil. Dette er prisen for å bo i et fritt og sivilisert land. Man kan ikke, selv om det var mulig, beskytte alle mot seg selv hele tiden. Om du ikke er fri til å velge feil, så er du ganske enkelt ikke fri i det det hele tatt.

Jeg mener selvfølgelig ikke at bruk eller misbruk av stoffer er bra, men det er mangt og meget som ikke er sunt. Argumenter for å forby visse stoffer er like sterke eller svake som argumenter for å forby overspising. Er det prinsipielt riktig å bruke staten og dermed makt for å beskytte folk mot sin egen dømmekraft? Hvis det her er prinsippet som gjelder, nemlig at staten kan og bør si; "Du må Ikke bruke dette og dette stoffet, for det kan skade deg.", hvorfor er det ikke da riktig å bruke samme logikk på andre usunne aktiviteter som skade deg?

Staten har ikke noe grunnlag for å straffeforfølge mennesker som skader seg selv. Stoffmisbruk er et medisinsk, sosialt og åndelig problem. Det kan ikke under noen omstendighet være et juridisk problem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00