Kort om fredsfundamentalisme og voldsfundamentalisme

av Unknownrebel Lagret under: politikk on mars 16th, 2009

Et svar til Eirik Faret Sakariassen.

I sitt innlegg “Om markedsfundamentalisme og forbrukermakt”, prøver Sakariassen å tegne et bilde av hva han kaller markedsfundamentalisme som en psykisk lidelse. Innlegget hans kommer komplett med et artig lite symptomskjema, så du kan avgjøre selv om noen av dine nærmeste lider av denne forstyrrelsen. Det fortjener et svar.

Her er innlegget hans om du vil lese det.

http://faretsakariassen.wordpress.com/2009/03/16/markedsfundamentalisme/

Det første som slår meg når jeg leser Sakariassens innlegg, er at vi har to ganske forskjellige oppfatninger om hva markedet er. Om jeg forstår Sakariassen og andre i hans leir riktig, er markedet en mørk og kald kraft som sørger for et bra utvalg i tannkrem og chips, men som i alle andre hensyn beriker de få på bekostning av resten.
Kan det være at SU og venstresiden lukter en aldri så liten konspirasjon?
Kan det være noen få, en udefinert gruppe med pengesterke og ressurssterke individer som, om de hadde fått herje fritt, hadde gjort Norge om til en sosial ødemark i sin ustanselige jakt på profitt? At en slik kraft virker sinnsvak, det kan jeg saktens forstå.

Min definisjon av markedet er som sagt en ganske annen. Jeg har vel nevnt det før for Sakariassen, men det er verdt å gjenta. Helt til det synker inn om nødvendig. Markedet er summen av frivillige valg gjort av samtykkende mennesker. Markedet er grunnleggende fredelig, det er fritt for tvang, vold og trusler om vold.
Det er fritt for tvang, vold og trusler om vold.
Det er fritt for tvang, vold og trusler om vold.
Denne tanken, at frie mennesker frivillig bytter sin eiendom seg imellom, er altså syk.  Det synes jeg er ganske interessant. Normalen bør visst ikke være fred og frivillighet, men at statens pistoler rettes mot fredelige menneskers fredelige aktivitet.

Og som et argument for galskapen som ligger til grunn for frihet, papegøyer Sakariassen denne sosialistiske fantasien om at dagens økonomiske krise skyldes deregulering og det frie marked.
USA var en gang kapitalismens høyborg, men slik er det ikke lenger. Den epoken endte i 1913 når den kriminelle sentralbanken kom på plass. Det var aldri meningen at USA skulle ha en sentralbank som trykker papirpenger.
Sentralbanken er ikke et kapitalistisk fenomen, men er faktisk en sentral del av Det Kommunistiske Manifest.;

“Centralization of credit in the banks of the state, by means of a national bank with state capital and an exclusive monopoly.”

http://www.anu.edu.au/polsci/marx/classics/manifesto.html

Og den siste tids groteske “redningspakker” burde vise alle at myndighetene i USA slett ikke er redd for sosialistiske tiltak.

Men her er noen linker som du selv kan lese;

http://www.thefreemanonline.org/featured/did-deregulated-derivatives-cause-the-financial-crisis/
http://online.wsj.com/article/SB123509667125829243.html
http://economix.blogs.nytimes.com/2008/10/08/did-deregulation-cause-the-credit-crisis/
http://www.renewamerica.us/columns/mostert/080923
http://www.usnews.com/blogs/barone/2009/03/10/ad-hoc-fed-treasury-acts-caused-the-financial-crisis-not-deregulation-tax-cuts.html
http://www.aei.org/publications/pubID.28701/pub_detail.asp

La meg kort gå tilbake til dette bildet av sterke mennesker versus svake mennesker, for det er helt sentralt for å forstå sosialistenes verdenssyn.

Sosialisten lever for offerrollen. Hans neste er et forsvarsløst lite lam som hadde vært i den store stygge ulvens vold om sosialisten ikke hadde gitt av sitt uendelige store hjerte. Man kan ikke tillate fred, for da kan man ikke bølle og stjele i det godes navn. De kjemper så åpenbart for det gode, at ikke alle ser dette?
Grunnen til den rødeste venstresides nærmest patologiske avsky mot rike og ressurssterke mennesker er at disse menneskene klarer seg selv. De trenger ingen hjelp, de må ikke passes på eller leies fra krybbe til grav. Disse frekke jævlene som klarer å stå på sine egne bein truer sosialistens eksistensgrunnlag. Og slikt kan vi ikke ha noe av, det må du forstå.

Hva Sakariassen prøver på, er å gjøre det umulig å være uenig. Han kan godta litt uenighet, men viker man altfor mye fra den kollektivistiske sannhet så er man åpenbart syk i hodet.
Tanken om Staten som god og nødvendig er så sementert i norske folkesjela, at enhver må trå forsiktig om man har en annen ide. Blir det antydet at man ikke står på felleskapets side, så er det best å hoppe tilbake på plass.

Men denne fredsfundamentalisten gidder ikke å hoppe, ihvertfall ikke når det er en voldsfundamentalist som sier hopp.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , ,

En observasjon

av Lagret under: Ukategorisert on desember 31st, 2008

Før opplysningstiden i europa ble folket og samfunnet i mange hundre år styrt av kirken og adelen. Kilden til kirkens autoritet var dens hellige tekster. Likeså var kongens og adelens enevelde rettferdiggjort ved noe som het "The divine right of kings". Kongen fikk makten direkte fra Gud og kunne dermed ikke utfordres.
Fra wikipedia;
"The Divine Right of Kings is a political and religious doctrine of royal absolutism. It asserts that a monarch is subject to no earthly authority, deriving his right to rule directly from the will of God."
http://en.wikipedia.org/wiki/Divine_Right_of_Kings
Grunnen til at kirken kunne herske slik de gjorde lå i at bare kirkens menn var utdannet til å tolke de religiøse tekstene som kirken hentet sin autoritet fra. Almuen kunne ikke lese eller skrive og var dermed avhengig av å tro på hva kirken og dens hellige menn sa. Gud var dessuten den ypperste autoritet, og slikt gikk man jo ikke opp mot. Det gjør man heller ikke idag.
Så, har vi noe som ligner på dette fenomenet idag? Hva med den mengden lover og reguleringer som styrer våre liv? Det skal ikke mange sidene til med juridisk språk til før man er fullstendig demoralisert og klar til å gi opp. Og for å slippe unna den prøvelsen det er å prøve å forstå disse "hellige" tekstene, er man altså i den situasjonen at det er enklere å ganske enkelt tro på statens "hellige" menn. Man er mer eller mindre nødt til å legge livet sitt i hendene til representantene til dagens ypperste autoritet, Staten. Som forøvrig verner om den helligste av kyr, Velferdsstaten.
Vi kan jo ikke ha noe av at almuen på noen måte blir obsternasig og får det inn i hodet at de er de rettmessige eierne av seg selv og sine liv. For det er helligbrøde og blasfemi.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , ,

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00