Bør religion respekteres?

av Unknownrebel Lagret under: religion on mars 12th, 2009

Jeg har aldri vært en spesielt militant ateist, men det holder på å forandre seg. Den siste tids hijabstyr, blant annet, begynner å tære på tålmodigheten min. Jeg ingen problemer med at folk er religiøse som sådan, jeg er tross alt en rimelig liberal fyr.
Du kan tro at det bor magiske dvergpingviner i rosa campingvogner på Mars, og at disse dvergpingvinene vet og bryr seg om hvordan du lever livet ditt for alt hva jeg bryr meg. Eller at det finnes en Gud, Skaper av universet, og at denne guden fant det for godt å åpenbare seg for en middelaldrende huleboer et sted på den arabiske halvøy for godt over tusen år siden. Det går for det samme.

Problemet mitt er når de som tror på ymse sagn og eventyr forlanger respekt for sin tro. Toleranse og aksept kan jeg saktens avse, men respekt? Neppe. Tro hører hjemme i den laveste klassen av menneskelig opplevelser. Tro er det man gjør når man ikke har bevis, eller velger å overse bevis. Det er ikke hellig, det er et valg man tar.
Man velger å suspendere kritisk tenkning og velger å ikke akseptere virkeligheten, til fordel for det man føler. Man velger rett og slett bort nettopp det som gjør oss mennesker unike. Vår evne til å tenke, bearbeide informasjon og resonnere. Og det kan vel være derfor religion er så attraktivt for mange, all kognitiv aktivitet er allerede unnagjort. Du trenger ikke anstrenge en eneste hjernecelle, alle svarene finnes i diverse hellige bøker. Og det finnes mennesker som har gjort det til sin oppgave å tolke disse hellige skrifter, så har du et spørsmål, så får du nok et svar. Det finnes faktisk så mange tolkninger at om du leter lenge nok, finner du akkurat det svaret du vil ha. Virkeligheten er nok ikke så attraktivt i så henseende, for her er naturens lover absolutte.

Så av og til blir folks religiøse følelser såret. Som for eksempel ved markeringen av kvinnedagen, hvor noen muslimske kvinner gråt og skalv fordi deres religiøse følelser ble såret. Om jeg får spørre som Stephen Fry; so fucking what?
Vi har blitt lært opp til å tro at følelser, og især religiøse følelser er så dyrebare. Når Sara Azmeh Rasmussen som fredelig markerer hva hun mener om hijab blir møtt med snøballer og trusler, og blir stående alene etterpå fordi ingen vil “provosere”, er det like før det renner over.

Men det finnes ting man bør bli opprørt over.

Når skaperverket likevel ikke var perfekt, og man setter en kniv til små forsvarsløse barns kjønnsorgan.
Når kvinner blir nektet utdanning, fordi de er kvinner.
Når homofile blir hengt, fordi de er homofile.
Når vitenskap må vike for kreasjonisme og annen pseudovitenskap.
Når man nekter sitt barn blodoverføring, fordi det strider mot Guds ord.
Når unge giftklare kvinner blir sendt til en kirurg for å gjennopprette “jomfrudommen”.
Når journalister blir regelrett halshugget, fordi de var av feil nasjonalitet på feil sted til feil tid.
Når barn blir fortalt at de vil havne i helvete om de ikke tror på Gud.
Når gamle damer i Saudi Arabia blir dømt til piskeslag og fengsel for å ha vært alene sammen med yngre menn.

Men brenning av hijab er ikke blant de ting man bør bli opprørt over.

Religion er ikke bare tro. Religion ønsker å belemre verden med sine spesielle moralske koder, avhengig av hvilken religion det er snakk om. Du kan legge merke til at de som er mest religiøse tilfeldigvis også er de som tror at andre menneskers private liv er nettopp deres sak. Ikke fordi de ønsker kontroll må vite, men fordi Gud har sagt det. De har ingenting imot homofile, Gud har noe imot homofile. De har ingenting imot kvinner som ikke vet sin plass, Gud har. Har man en slik autoritet å vise til, kan man påstå hva man vil. For man trenger ikke bevise noenting, bare ta det på tro. Ikke tenk så mye, ta det på tro.
Gud er det ultimate alibi for mennesker som søker å styre andres tanker og handlinger. Og en slik smålig mentalitet fortjener såvisst ingen respekt.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned angående religion, og det kan hende jeg kommer til å gjøre, senere.
Vær så gudfryktig du bare orker, men hold religionen og de dyrebare følelsene dine for deg selv.

Om du da ikke tror på magiske pingviner på Mars som bor i rosa campingvogner. Da vil jeg gjerne høre om det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Latterlig, farlig overtro

av Unknownrebel Lagret under: religion on mars 10th, 2009

“An Islamic regime must be serious in every field… There are no jokes in Islam. There is no humour in Islam. There is no fun in Islam.”

- Ayatollah Khomeini

Nå er denne grinebitern død, men var han her skulle jeg gjort mitt aller beste for å få lurt frem et smil bak det hellige skjegget hans.
Kan man ikke le i Islam, så kan man vel le av Islam. Det skulle bare mangle.

-Hvor mange muslimer trengs for å skifte en lyspære?
-Ingen, de sitter bare i mørket og skylder på jødene.

-Hva har Hiroshima og Teheran til felles?
-Ingenting, så langt…

En mann går inn i en sexforretning og spør etter en sexdukke. Mannen bak disken spør om han vil ha den kristne eller muslimske versjonen. “Hva er forskjellen på de to?”, spør kunden. “Vel”, sier innehaveren, “den kristne dukken må du bruke pumpe på, mens den muslimske blåser seg opp selv.”

To fedre i Hamas snakker sammen. Den ene tar frem lommeboken sin og viser bildene han har av sønnene sine.
“Dette er Mohammed, Abdulla, Yasser…” Den andre smiler litt skrått og sier;
“Ja, de sprenges så raskt.”

Du vet du er medlem av Taliban når:

- Heroin er levebrødet ditt, men du har moralske innvendinger mot øl.
- Du eier et maskingevær og en bazooka til den nette sum av 7000 $, men du har ikke råd til sko.
- Du har flere koner enn du har tenner.
- Du kommer ikke umiddelbart på noen du ikke har erklært hellig krig mot.
- Du anser TV som farlig, men du har til enhver tid eksplosiver i kappen din.
- Når du ofte bruker følgende frase; “Jeg liker hva du har gjort med hulen din.”
- Du blir overrasket over at mobiltelefoner har andre bruksmuligheter enn å detonere bilbomber.

Og til slutt, litt visuell stimuli:

Det er en grense for hvor mye man skal respektere overtro og vås. Og eventyr som får folk til å drepe fortjener ihvertfall ingen respekt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

En muslim, en jøde og en kristen

av Lagret under: Ukategorisert on januar 12th, 2009

En muslim, en jøde og en kristen gikk i en ørken. Situasjonen begynte å bli svært alvorlig da de snart gikk tom for både vann og mat. En av dem så dette og sa til sine følgesvenner; "Nå sliter vi folkens. Vi har ikke mer vann eller mat igjen. Det er sand og brennende hete på alle sider, vi kommer til å dø." Så sa den andre; "Du har rett, vi bør gjøre noe. Vi må slutte å gå, og isteden sette oss ned her og begynne å be, hver til vår egen gud. Så ser vi hvilken gud som kommer til vår unnsetning. Slik finner vi ut hvilken religion er den sanne."
Så de sluttet å gå, og satte seg istedet ned for å be til hver deres gud.
De døde.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , ,

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00