Liberal Fascism

av Unknownrebel Lagret under: politikk on april 27th, 2009

Jeg har tidligere anbefalt Jonah Goldbergs bok Liberal Fascism. Om du ikke har lest den, har jeg kommet over en forelesning hvor Goldberg snakker litt om hvorfor fascismen ikke hører hjemme på høyresiden i politikken.

Den eneste innvendingen jeg har, er at Goldberg ikke ser ut til å bry seg noe særlig om at venstresiden i USA har kuppet ordet “liberal”. Siden han først er igang med å oppklare historiske misforståelser, kunne han med det samme rettet opp denne språklige perversjonen.

Men, fine ting fra Goldberg uansett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

10 grunner for at tyver er bedre enn sosialister

av Unknownrebel Lagret under: humor on april 9th, 2009

At jeg ikke kan la disse stakkars sosialistene være ifred. De stakkars, hjelpeløse, ryggmargsløse, maktsyke, ond… vel vel. Her er 10 grunner for at tyver er bedre en sosialister.

- Tyver delegerer ikke til andre å stjele fra deg.

- Tyver stjeler ikke i “rettferdighetens” navn.

- Tyver later ikke som om hva de gjør er noe annet enn tyveri.

- Tyver representerer kun seg selv, og ikke en mobb.

- Tyver avskyr ikke frihet og individualitet.

- Tyver kan bare bryte lover, ikke skrive dem.

- Tyver prøver ikke å kontrollere tankene dine med politisk korrekthet.

- Tyver har ikke media til sin disposisjon.

- Tyver vil ikke indoktrinere barna dine.

- Og viktigst av alt; tyver kan arresteres.

Fritt etter Mark Gilmore

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:

Kort om fredsfundamentalisme og voldsfundamentalisme

av Unknownrebel Lagret under: politikk on mars 16th, 2009

Et svar til Eirik Faret Sakariassen.

I sitt innlegg “Om markedsfundamentalisme og forbrukermakt”, prøver Sakariassen å tegne et bilde av hva han kaller markedsfundamentalisme som en psykisk lidelse. Innlegget hans kommer komplett med et artig lite symptomskjema, så du kan avgjøre selv om noen av dine nærmeste lider av denne forstyrrelsen. Det fortjener et svar.

Her er innlegget hans om du vil lese det.

http://faretsakariassen.wordpress.com/2009/03/16/markedsfundamentalisme/

Det første som slår meg når jeg leser Sakariassens innlegg, er at vi har to ganske forskjellige oppfatninger om hva markedet er. Om jeg forstår Sakariassen og andre i hans leir riktig, er markedet en mørk og kald kraft som sørger for et bra utvalg i tannkrem og chips, men som i alle andre hensyn beriker de få på bekostning av resten.
Kan det være at SU og venstresiden lukter en aldri så liten konspirasjon?
Kan det være noen få, en udefinert gruppe med pengesterke og ressurssterke individer som, om de hadde fått herje fritt, hadde gjort Norge om til en sosial ødemark i sin ustanselige jakt på profitt? At en slik kraft virker sinnsvak, det kan jeg saktens forstå.

Min definisjon av markedet er som sagt en ganske annen. Jeg har vel nevnt det før for Sakariassen, men det er verdt å gjenta. Helt til det synker inn om nødvendig. Markedet er summen av frivillige valg gjort av samtykkende mennesker. Markedet er grunnleggende fredelig, det er fritt for tvang, vold og trusler om vold.
Det er fritt for tvang, vold og trusler om vold.
Det er fritt for tvang, vold og trusler om vold.
Denne tanken, at frie mennesker frivillig bytter sin eiendom seg imellom, er altså syk.  Det synes jeg er ganske interessant. Normalen bør visst ikke være fred og frivillighet, men at statens pistoler rettes mot fredelige menneskers fredelige aktivitet.

Og som et argument for galskapen som ligger til grunn for frihet, papegøyer Sakariassen denne sosialistiske fantasien om at dagens økonomiske krise skyldes deregulering og det frie marked.
USA var en gang kapitalismens høyborg, men slik er det ikke lenger. Den epoken endte i 1913 når den kriminelle sentralbanken kom på plass. Det var aldri meningen at USA skulle ha en sentralbank som trykker papirpenger.
Sentralbanken er ikke et kapitalistisk fenomen, men er faktisk en sentral del av Det Kommunistiske Manifest.;

“Centralization of credit in the banks of the state, by means of a national bank with state capital and an exclusive monopoly.”

http://www.anu.edu.au/polsci/marx/classics/manifesto.html

Og den siste tids groteske “redningspakker” burde vise alle at myndighetene i USA slett ikke er redd for sosialistiske tiltak.

Men her er noen linker som du selv kan lese;

http://www.thefreemanonline.org/featured/did-deregulated-derivatives-cause-the-financial-crisis/
http://online.wsj.com/article/SB123509667125829243.html
http://economix.blogs.nytimes.com/2008/10/08/did-deregulation-cause-the-credit-crisis/
http://www.renewamerica.us/columns/mostert/080923
http://www.usnews.com/blogs/barone/2009/03/10/ad-hoc-fed-treasury-acts-caused-the-financial-crisis-not-deregulation-tax-cuts.html
http://www.aei.org/publications/pubID.28701/pub_detail.asp

La meg kort gå tilbake til dette bildet av sterke mennesker versus svake mennesker, for det er helt sentralt for å forstå sosialistenes verdenssyn.

Sosialisten lever for offerrollen. Hans neste er et forsvarsløst lite lam som hadde vært i den store stygge ulvens vold om sosialisten ikke hadde gitt av sitt uendelige store hjerte. Man kan ikke tillate fred, for da kan man ikke bølle og stjele i det godes navn. De kjemper så åpenbart for det gode, at ikke alle ser dette?
Grunnen til den rødeste venstresides nærmest patologiske avsky mot rike og ressurssterke mennesker er at disse menneskene klarer seg selv. De trenger ingen hjelp, de må ikke passes på eller leies fra krybbe til grav. Disse frekke jævlene som klarer å stå på sine egne bein truer sosialistens eksistensgrunnlag. Og slikt kan vi ikke ha noe av, det må du forstå.

Hva Sakariassen prøver på, er å gjøre det umulig å være uenig. Han kan godta litt uenighet, men viker man altfor mye fra den kollektivistiske sannhet så er man åpenbart syk i hodet.
Tanken om Staten som god og nødvendig er så sementert i norske folkesjela, at enhver må trå forsiktig om man har en annen ide. Blir det antydet at man ikke står på felleskapets side, så er det best å hoppe tilbake på plass.

Men denne fredsfundamentalisten gidder ikke å hoppe, ihvertfall ikke når det er en voldsfundamentalist som sier hopp.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , ,

Sosialisme illustrert

av Unknownrebel Lagret under: humor on mars 8th, 2009

Her er litt humor som går på bekostning av sosialister. Jeg er fæl, jeg burde virkelig slutt… nei, det burde jeg ikke.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:,

Fascisme og sosialisme, to sider av samme sak

av Unknownrebel Lagret under: filosofi on mars 2nd, 2009

“All within the state, nothing outside the state, nothing against the state.”(1)

- Benito Mussolini

Benito Mussolini var i sin ungdom en varm tilhenger av marxismen og var svært aktiv i sosialistkretser i italia. I 1900 meldte han seg inn i Partito Socialista Italiano (PSI). I 1910 ble han partisekretær i byen Forli, hvor han overtok ansvaret for tidsskriftet “L’idea socialista” som han døpte om til “La Lotta Di Classe”, eller “Klassekampen”. I 1911 brøt det ut krig mellom Italia og Tyrkia, en konflikt som PSI og Mussolini tok sterk avstand fra. I forbindelse med en antikrigsdemonstrasjon støtte Mussolini sammen med politiet og ble dømt til et års fengsel. Denne dommen ble senere halvert, men hans rykte som som revolusjonær sosialist hadde likevel blitt kraftig styrket.
Noe Olindo Vernocchi påpekte ved hans løslatelse når han sa;

“Fra i dag av er du, Benito, ikke bare representanten for Romagnas sosialister, men il duce for alle revolusjonære sosialister i Italia.”(2)

Han ble i 1912 eksludert fra PSI, og organiserte den gruppen som senere skulle bli fascistpartiet. Fascistene representerte noe som var ulikt alt annet i det politiske landskapet på den tiden, og ble beskrevet som “den tredje vei.”(3)
Et av fascistenes mest markante brudd med det marxistiske tankegods, var deres motstand mot klassekamp. De næret istedet nasjonalistiske ideer slik som sterk nasjonal enhet, gjennom samarbeid mellom de forskjellige sosiale klasser. Og det var nettopp denne ferden fra venstre (internasjonalismen) til høyre (nasjonalismen) som var grunnen til fiendeforholdet mellom fascistene og kommunistene. Mussolini var en bror i ånden, en kamerat som hadde sviktet den kommunistiske sak.
Her er noen punkt fra Det Fascistiske Manifest,(4) publisert i “Il Popolo d’Italia” i 1919;

- Universell stemmerett.
- 8 timers arbeidsdag.
- Minstelønn.
- Omorganisering av jernbanen og transportsektoren.
- Senke pensjonsalderen fra 65 til 55 år.
- Progressiv kapitalskatt.

Så til det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP).  Den kollektivistiske totalitære ånd gjennomsyret alt hva nazistene gjorde og skrev. Det er især et punkt i deres 25 punktsprogram som er verdt å merke seg.

“We demand freedom of religion for all religious denominations within the state so long as they do not endanger its existence or oppose the moral senses of the Germanic race. The Party as such advocates the standpoint of a positive Christianity without binding itself confessionally to any one denomination. It combats the Jewish-materialistic spirit within and around us, and is convinced that a lasting recovery of our nation can only succeed from within on the framework: The good of the state before the good of the individual.”(5)

- Fra nazistene 25 punktsprogram

Her er noen flere punkt fra samme program:

- Staten er forpliktet til å sørge for borgernes sysselsetting og levebrød.
- Aktiviteten til den enkelte må ikke bryte med samfunnets interesser, men foregå innenfor samfunnets grenser, og til det felles beste.
- Industriens profitt må deles.
- En bred utvidelse av eldreomsorgen.
- Utdanning på statens bekostning.
- En styrking av folkehelsen

Den tyske nazismen kan beskrives som fascisme pluss rasisme. Den var lik den italienske fascismen, men dets unike trekk var den insitusjonaliserte antsemittismen. Nå var ikke antisemittisme på den tiden forbeholdt kun nazistene, men den nådde som kjent tragiske høyder. Karl Marx, som selv var jødisk, hadde også sterke antisemittiske holdninger. Noe som kom til utrykk i hans skriverier.

“What is the secular basis of Judaism? Practical need, self-interest. What is the worldly religion of the Jew? Huckstering. What is his worldly God? Money. Very well then! Emancipation from huckstering and money, consequently from practical, real Jewry, would be the self-emancipation of our time…. We recognize in Jewry, therefore, a general present-time-oriented anti-social element, an element which through historical development — to which in this harmful respect the Jews have zealously contributed — has been brought to its present high level, at which it must necessarily dissolve itself. In the final analysis, the emancipation of the Jews is the emancipation of mankind from Jewry.”(6)

- Karl Marx

Flere historikere har ment at Marx så på jødene som personifiseringen av kapitalismen, og som arkitektene bak dens ondskap.(7)  Marx hadde en enorm innflytelse på den sosialistiske bevegelsen, og antisemittisme ble et et fast innslag hos mange sosialisters tankesett. August Bebel, en av grunnleggerne av det tyske sosialdemokratiske arbeiderparti, mente at antisemittisme var “tåpers sosialisme”. Nå var som sagt antisemittisme å finne hos mange tenkere på den tiden, men de mest ivrige antisemittene fant man på venstresiden.

“We are not fighting Jewish or Christian capitalism, we are fighting every capitalism: we are making the people completely free.”(8)

- Adolf Hitler, i en tale 12 april 1921

Nazistene og kommunistene kjempet riktignok om de samme stemmene i Weimar-Tyskland, men deres uenigheter ble lagt til siden når de sto overfor sin felles fiende, kapitalismen. Under valget i 1933 ble medlemmene av kommunistpartiet beordret av sine ledere å stemme på nasjonalsosialistene, med den begrunnelse at de senere kunne kjempe om makten med nazistene, men at de først måtte de bekjempe kapitalismen.(9)
De to “dødsfiender” kunne også observeres skulder til skulder i Berlins gater i november 1932 da de samlet inn penger for å støtte streikende transportarbeidere. Deres samarbeid gjorde at noen tyskere beskrev nazisten som en biff. Brun på utsiden og rød på innsiden.(10)

Det har blitt påpekt at fascismen tillot privat eierskap av produksjonsmidlene, mens sosialisme hevder kollektivt eierskap over de samme midlene. Også her er forskjellen kun tilsynelatende, nøkkelordet er “eierskap”. For der fascistene tillot private å holde det juridiske eierskapet, var det staten som hadde kontrollen. Selv om forretningsmenn i Tyskland under krigen hadde en viss grad av økonomisk frihet, hadde de ingen politisk frihet. Og politisk og økonomisk frihet er uløselig knyttet til hverandre. Har man ikke det ene, er det andre meningsløst. Ludwig von Mises skrev i 1944;

“The Nazis did not, as their foreign admirers contend, enforce price control within a market economy. With them price control was only one device within the frame of an all-around system of central planning. In the Nazi economy there was no question of private initiative and free enterprise. All production activities were directed by the Reichswirtschaftsministerium. No enterprise was free to deviate in the conduct of its operations from the orders issued by the government. Price control was only a device in the complex of innumerable decrees and orders regulating the minutest details of every business activity and precisely fixing every individual’s tasks on the one hand and his income and standard of living on the other.

What made it difficult for many people to grasp the very nature of the Nazi economic system was the fact that the Nazis did not expropriate the entrepreneurs and capitalists openly and that they did not adopt the principle of income equality which the Bolshevists espoused in the first years of Soviet rule and discarded only later. Yet the Nazis removed the bourgeois completely from control. Those entrepreneurs who were neither Jewish nor suspect of liberal and pacifist leanings retained their positions in the economic structure. But they were virtually merely salaried civil servants bound to comply unconditionally with the orders of their superiors, the bureaucrats of the Reich and the Nazi party.”(11)

Sosialistene og nazistene delte ikke bare motforestillinger mot kapitalisme, de var også forent i tanken om å kvitte seg med uønskede mennesker og å dyrke sunne mennesker. Men sosialister kjemper jo for de svake? Faktum er at det var sosialister som snakket varmest om eugenikk på den tiden. Spesielt da medlemmer av det fabianske selskap. Det fabianske selskap var en gruppe intellektuelle sosialister som hadde til hensikt å fremme sosialdemokratiske prinsipper ved hjelp av reform og ikke revolusjon. Det er især to fabianske sosialister verdt å nevne; George Bernard Shaw og H.G. Wells.(12)

“The notion that persons should be safe from extermination as long as they do not commit willful murder, or levy war against the Crown, or kidnap, or throw vitriol, is not only to limit social responsibility unnecessarily, and to privilege the large range of intolerable misconduct that lies outside them, but to divert attention from the essential justification for extermination, which is always incorrigible social incompatibility and nothing else.”(13)

- George Bernard Shaw

“The way of Nature has always been to slay the hindmost, and there is still no other way, unless we can prevent those who would become the hindmost being born.”(14)

- H.G. Wells

Litterære verk som Shaws “Man and Superman”, og Wells “A Modern Utopia” gjorde nok mer for å popularisere ideen om selektiv avl enn noe annet.

Grunnen for dette innlegget er denne forestillingen om at sosialismen ikke deler noe ideologisk historie med den fascistiske bevegelsen i Europa på 30tallet . Påpeker du at sosialisme/kommunisme og nazisme/fascisme er ideologisk beslektet kan du beste fall risikere å bli kalt historieløs. Fascistene var jo høyreekstreme, alle vet jo dette?  At denne misforståelsen om hva som befinner seg på ytterste høyrefløy og ytterste venstrefløy får stå i fred kan best beskrives som en intellektuell krise. Det er viktig å få klarhet i dette av to grunner; å identifisere disse ideologiene for hva de faktisk var, og for å kunne ha en ærlig politisk debatt.

Det filosofiske grunnlaget for nazisme, fascisme, kommunisme og sosialisme er det samme, nemlig altruisme. Altruisme er ideen om at det er moralsk høyverdig å ofre seg selv for noen andre, å legge seg selv på felleskapets alter. Eneste disse retningene er uenig om er hvilket felleskap eller gruppe som det skal ofres til. Fascistene mente det var nasjonen som sto høyest, nazistene mente det var den ariske rasen og kommunistene mente det var arbeiderklassen. Den logiske konsekvensen av altruisme er kollektivisme. Individet er underordnet en eller annen gruppe; staten, samfunnet, rasen, klassen, nasjonen eller hvilken større enhet det nå måtte være.

Om vi isolerer for eksempel Hitlers nazisme og Lenins kommunisme, og stirrer oss blinde på disse to fenomenene, kan det hende at alt vi ser er forskjeller.
Når man analyserer disse to tilsynelatende ytterpunktene er ikke den tradisjonelle høyre/venstre aksen tilstrekkelig. Om du istedet ser for deg en annen akse, hvor det ene ytterpunktet er null stat og det andre ytterpunktet er total stat, blir alt mye klarere. Denne aksen er heller ikke fullstendig nøyaktig, men den er meget mye bedre. Om du nå tar ytterpunktene fra den gamle høyre/venstre aksen og plasserer de på den nye aksen vil du se at “ytterpunktene” slett ikke er motsetninger, men nærmest er prikk like. Når man introduserer det tredje elementet, frihet, forsvinner forskjellene mellom fascisme og sosialisme som dugg for solen.

Jeg kunne skrevet mye mer, men jeg håper dette vil være nok til at du som leser sitter igjen med en skurrende følelse som vil gjøre at du setter deg inn i temaet selv.

Et siste sitat;

“The unphilosophical majority among men are the ones most helplessly dependent on their era’s dominant ideas.”
- Leonard Peikoff

(1)^Marx Fritz Morstein, Propaganda and Dictatorship (2007) s. 48
(2)^Ivone Kirkpatrick: Mussolini. A study in Power, New York, 1964, s. 49
(3)^Macdonald, Hamish. Mussolini and Italian Fascism. ISBN 0748733868.
(4)^http://en.wikipedia.org/wiki/The_Manifesto_of_the_Fascist_Struggle#Contents_of_the_Fascist_Manifesto
(5)^http://www.fordham.edu/halsall/mod/25points.html
(6)^Karl Marx, Zur judenfrage,1843
(7)^Flannery, Edward H. The Anguish of the Jews: Twenty-Three Centuries of Antisemitism (2004) s. 168. ISBN 0809127024.
(8)^http://history.hanover.edu/courses/excerpts/111hit1.html
(9)^Ayn Rand, Capitalism: The Unknown Ideal, s. 180
(10)^Dr. Leonard Peikoff, The Omnious Parallels. ISBN 9780451627407
(11)^http://mises.org/story/1823
(12)^http://en.wikipedia.org/wiki/Fabian_Society
(13)^George Bernard Shaw,On the Rocks. 1933.
(14)^H.G. Wells, American Journal of Sociology, Vol. 10 (1904), s. 11

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

Kapitalisme, frihet og kampen om språket

av Unknownrebel Lagret under: Ukategorisert on januar 22nd, 2009

Et eple er et eple, er du ikke enig? Et eple er ikke en melon og heller ikke en agurk. Når jeg sier “eple”, så vet du hva jeg mener. Alle er mer eller mindre enig om hva som menes med “eple”. Et eple har visse trekk som gjør det til et eple. Det har en viss størrelse, en viss hardhet, visse farger, en viss smak også videre. Når vi har definisjoner på epler og andre ting kan vi kommunisere med hverandre. Faktisk er det at vi er enige om definisjoner for ting en forutsetning for at vi kan kommunisere med hverandre. Om du går i en butikk og sier; “Jeg vil kjøpe et eple”, så slipper du å få en brødrister. Om du ber noen male huset ditt, slipper du å risikere at vedkommende istedet kastrerer katten din.
Om vi opererer med ulike og motstridende definisjoner på samme ting, faller alt i fisk. Da kan vi ikke lenger
kommunisere med hverandre. Det er lett å se hvilken håpløs situasjon som ville oppstått om ordet “stopp” beskrev et opphør i bevegelse eller handling og på samme tid betydde “lukk øynene”.
Hva så når man diskuterer politikk eller filosofi? Man må også da operere med de samme definisjonene for at diskusjonen skal bli fruktbar. La oss for eksempel ta begrepet “kapitalisme”. Jeg er tilhenger av 100% kapitalisme, da jeg mener det er det eneste moralsk riktige måten å organisere et samfunn på. Men når jeg sier kapitalisme, så mener jeg laissez faire. Ikke dagens korporatisme som uten unntak blir omtalt som kapitalisme.
Laissez faire er et utrykk som stammer fra 1600-tallets Frankrike hvor økonomien var gjenstand for strenge reguleringer. Fattigdom var derfor utbredt. Historien forteller at en av kongens ministre spurte folket hva staten kunne gjøre for å lette tilværelsen deres. Svaret han fikk var “Laissez-nous-faire”, som kan oversettes med “la oss være i fred”. Laissez faire kapitalisme er et system hvor økonomien styrer seg selv, uten statlig innblanding. Det er et system som dyrker frivillig, ikke tvungen, omgang med mennesker.  Det er den rake motsetningen til de økonomiske systemene  som man finner i kommunistiske og sosialistiske
land. Det er en utbredt oppfatning at Norge og vesten generelt er kapitalistisk. Dette er bare halvveis sant. Sannheten er at vi har korporatisme, eller blandingsøkonomi. Frie marked blandet med statlig sentralstyring er ikke kapitalisme. La ikke media, venstrevridde journalister, offentlig utdanning og dagens politikere lure deg. Venstresiden har gjort en utmerket jobb med å koble begrepet “kapitalisme” med fattigdom i den tredje verden, overgrep, utnytting, den sterkestes rett og så videre. Men dette er et forvridd bilde på hva
kapitalisme, eller frihet, er. Sammenhengen mellom økonomisk frihet, og høy levestandard er ikke til å komme unna. Har du noengang sett noen risikere livet ved å bygge ustabile flåter og andre fartøy for å rømme fra USA til Cuba? Eller fra Hongkong til Kina?
Et annet belastet begrep er “individualisme”. Jeg er en ubønnhørlig individualist. Jeg verdsetter individuell frihet over det aller meste. Men det kan man da ikke mene? Man må ihvertfall moderere seg litt, for man må tenke på felleskapet først. Det felles beste går tross alt foran individet. Ellers blir resultatet et “meg, meg, meg” samfunn? En eller annen mild form for kollektivisme er det vel normalt å ønske. For meg er dette helt avskyelig. Jeg kan ikke hevde eierskap over et annet menneske, heller ikke om jeg går sammen med andre mennesker og skaper et “kollektiv”. Denne tanken at abstrakte “grupper”  kan ha interesser og behov som går over enkeltmennesket er grunnleggende totalitært. Fascister mener jo at statens behov går foran individets behov. Også kommunister og sosialister mener dette, det felles beste og så videre.
Jeg kan ta et siste begrep som også har blitt pervertert, nemlig “velferd”. Velferdsstaten er vel tross alt bra? Du er vel for velferd? Men staten kan jo ikke drive velferd. Staten har bare pistoler, alt staten gjør er bakket opp av det faktum at den kan utøve vold om nødvendig. Men dette har jeg skrevet litt om før, her og her, om interessen melder seg.

Det var mye jeg trodde på i mine mørkerøde dager, at kapitalister er grådige svin som karrer til seg mens alle andre må nøye seg med smulene. Urettferdig! Og staten er fin og bra som passer på stakkars oss hjelpeløse som ellers ville vært i det frie markedets vold. Når sosialistene har monopol på trylleord og begreper som “felleskap, omtanke, nestekjærlighet, empati, rettferdighet” kan det være vanskelig å se nyansene, især om ingen rundt deg vet bedre. Jeg tenker her på samfunnsfag og historietimene på skolen. Det var først etter at jeg fikk indoktri… skolen på avstand at jeg ble eksponert for andre ideer og meninger. Når du går på skole og blir “utdannet”, lærer du deg hvordan du skal tenke. Og du er vel for “rettferdighet”, “felleskap” og “nestekjærlighet”? Selvfølgelig, alle er jo det. Og når du skal ta et politisk standpunkt, så vet du vel hvilken “side” som har disse verdiene? Det er så subtilt, men akk så effektivt.
Så ta tilbake språket! Når vi alle blir enig om A faktisk er A og ikke B, faller fascistenes og sosialistenes argumenter sammen. Skal vi vinne friheten tilbake, må vi først vinne kampen om begrepene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , , , ,

Å støtte massemordere og slikt

av Lagret under: Ukategorisert on januar 8th, 2009

Hva føler man når man ser snauklipte ungdommer i militærboots som bærer nazistiske symboler og preker nasjonalsosialismens fortreffelighet? Ganske sikkert avsky, det bør man også føle om man har lest litt historie. Men hva med ungdommer som bærer palestinaskjerf og kommunistiske symboler og studerer Marx og andre voldsromantikere? Ja til det smiler de aller fleste litt skjevt og humrer for seg selv. Det jo slik det skal være?
Det er nok av slike ungdommer å ta av, men jeg kom over en gruppe som kaller seg "Revolusjonær Kommunistisk Ungdom".

http://kommunisme.no/sentralt/view/5

Hvilke kjekke unge mennesker dette er. Det er nok ingen betydelig ansamling mennesker men det er likevel interessant å se hvor historieløs man kan være.   

Fra deres politiske plattform;
"Nødvendig med væpna revolusjon og arbeiderklassens diktatur
For å avskaffe kapitalismen må arbeiderklassen og alle andre som har interesse av et annet samfunn, ta makta fra borgerskapet. De vil aldri gi makta frivillig fra seg, derfor må vi gjøre det gjennom revolusjon.
Historia viser at alle forsøk på revolusjon blir møtt med vold fra de som har makta. Lenge før revolusjonære er sterke nok til å ta makta, bruker herkerklassen alle midler for å holde oss små eller utslette oss. Derfor er det nødvendig med væpna revolusjon. Borgerskapet har aldri nølt med å drukne revolusjoner i blod, og jo bedre forberedt arbeidsfolk er, jo fredeligere kan revolusjonen bli."

http://kommunisme.no/sentralt/view/7

Å hipp hurra. Voldsromantikken lever i beste velgående. Du skjønner, vold er helt legitimt så lenge den blir brukt mot de som er uenige. De er da også tilhengere av noen av de verste voldsmenn i historien.

"Marker kamerat Stalins bursdag!
Kamerat Stalin ble født på denne dag, 21 desember, i 1878 – altså idag 130 år siden. Han ledet Sovjetunionen gjennom kollektivisering, oppbygging av sosialistisk basis, krigen mot fascismen, kamp mot revisjonismen, til sin død i 1953… LA OSS PÅ DENNE DAG MINNE KAMERAT STALIN OG HANS BIDRAG TIL MARXISMEN-LENINISMEN!"

http://kommunisme.no/sentralt/view/95

"Marker kamerat Maos fødselsdag!
På denne dag, 26. desember, er det 115 år siden kamerat Mao Zedong ble født. Mao ledet en fjerdedel av verdens befolkning til frigjøring og videreutviklet marxismen-leninismen til det vi kaller maoismen (det tredje stadie av marxismen)"

http://kommunisme.no/sentralt/view/100

Jeg kunne kartlagt noen disse to sine forbrytelser over flere innlegg, men jeg linker istedet til Museum of Communism.

http://www.gmu.edu/departments/economics/bcaplan/museum/comfaq.htm

Jeg vet ikke om visse ungdommers historieløshet skyldes skolegangen, men det finnes uansett ikke noen gyldig unnskyldning for å romantisere voldsbruk og mordere. I min bok er RKU og andre som dem jevngode med nynazister.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , ,

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00