Fri oss fra fristelsen

av Unknownrebel Lagret under: politikk on mars 15th, 2009

Staten vår, du som er som himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje overalt hvor vi er.
Gi oss idag våre daglige reguleringer.
Tilgi vår skyld,
for vi vet ikke bedre.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra oss selv.
For Norges rike er ditt,
og makten og æren i evigheten.

Amen

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Velferd og markedet

av Unknownrebel Lagret under: politikk on mars 5th, 2009

“The greatest economic charity is that which enables persons to become independent of alms and therefore most self-reliant and secure under freedom. Only when that happens—when persons advance from the brink of starvation—is time released for devotion to things of the mind and spirit, which comprise the supremely great charity.”

- F.A. Harper

Jeg møter av og til folk som lurer på hvordan det ville gått med de svakeste i samfunnet om vi ikke hadde hatt en velferdsstat til å ta vare på oss. Noen er rabiate sosialister hvis eneste oppgave i livet er å proklamere for verden hvor snille, medfølende og omtenksomme de er, mens andre er oppriktig nysgjerrig og åpne for en rasjonell debattt.
Frederic Bastiat påpekte engang at sosialister ikke klarer å skille mellom staten og samfunnet. Så om man for eksempel er imot at staten sørger for utdanning og helsevesen mener sosialistene dette må bety at man er imot at folk blir utdannet og at folk får medisinsk tilsyn når de trenger det.
Dette stemmer selvfølgelig ikke. Saken er at det er visse ting staten ikke er egnet til å ta seg av. Velferdsvoldsmonopol er et ganske merkelig ord, ikke sant?
Men uansett hvor motsigende det ordet er, er det likevel en utbredt oppfatning at visse områder av samfunnet ikke bør drives av private profittmakere. Profitt er noe vondt og ekkelt som bare tjener noen få.

Forestill deg noen som sier følgende;

“Å ha klær er en menneskerett, det er altfor viktig til å kunne styres av profitt. Derfor skal staten ta seg av det.”

eller

“Å ha mat er en menneskerett, distribusjonen av mat må alle nyte godt av, derfor bør det offentlige ta seg av det. Ikke bedrifter som bare tenker på profitt.”

En slik person ville man nok helt sikkert sett litt rart på, for disse to områdene fungerer jo fint idag.
Ingen går idag nakne, da markedet og konkurranse sørger for klær som er tilgjengelig i alle prisklasser. Dyre klær og billige klær. De samme stygge markedskreftene sørger for mat i alle prisklasser, så du kan kjøpe mat samme hvilken inntekt du har.
Men det finnes da mennesker som er uheldig stilt og ikke har noen inntekt? Også disse får mat og klær. Frivillige sjeler bruker sin dyrebare tid til å samle inn klær og dele ut mat.
Tenk det, mennesker som frivillig hjelper andre mennesker uten at de har en pistol i ryggen. At det går an!

Det er et annet aspekt ved markedet versus staten som er verdt å nevne. Når et privat foretak leverer en vare eller tjeneste du ikke er fornøyd med, går du ganske enkelt et annet sted for den varen eller tjenesten. Burger King er ikke tjent med at kundene er misfornøyde når McDonalds er på andre siden av gaten. Og så lenge noen kjøper mat på Burger King, betyr dette at de faktisk er fornøyd med servicen og maten. Ellers hadde de ikke handlet der.
Private som ikke gjør jobben sin går konkurs. Om man ser bort fra diverse groteske “redningspakker”.
Når det offentlige derimot leverer en dårlig tjeneste, vel det er tough luck. Når et statlig departement ikke gjør jobben sin så får de sannsynligvis mer penger å rutte med. Det er motbydelig.

Nå vil jeg si at det bør være rom for å ta hånd om de som absolutt ikke klarer å ta vare på seg selv og ikke har familie som kan hjelpe. Men det absolutt beste ville være å få staten bort fra ryggen til de nedre klasser så de klarer å reise seg. Det er i de aller fleste tilfeller den sleggen som er det statlige byråkratiet som knuser folk.

Nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer, men om du er enig, uenig eller forvirret er det et kommentarfelt under her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Kapitalisme, frihet og kampen om språket

av Unknownrebel Lagret under: Ukategorisert on januar 22nd, 2009

Et eple er et eple, er du ikke enig? Et eple er ikke en melon og heller ikke en agurk. Når jeg sier “eple”, så vet du hva jeg mener. Alle er mer eller mindre enig om hva som menes med “eple”. Et eple har visse trekk som gjør det til et eple. Det har en viss størrelse, en viss hardhet, visse farger, en viss smak også videre. Når vi har definisjoner på epler og andre ting kan vi kommunisere med hverandre. Faktisk er det at vi er enige om definisjoner for ting en forutsetning for at vi kan kommunisere med hverandre. Om du går i en butikk og sier; “Jeg vil kjøpe et eple”, så slipper du å få en brødrister. Om du ber noen male huset ditt, slipper du å risikere at vedkommende istedet kastrerer katten din.
Om vi opererer med ulike og motstridende definisjoner på samme ting, faller alt i fisk. Da kan vi ikke lenger
kommunisere med hverandre. Det er lett å se hvilken håpløs situasjon som ville oppstått om ordet “stopp” beskrev et opphør i bevegelse eller handling og på samme tid betydde “lukk øynene”.
Hva så når man diskuterer politikk eller filosofi? Man må også da operere med de samme definisjonene for at diskusjonen skal bli fruktbar. La oss for eksempel ta begrepet “kapitalisme”. Jeg er tilhenger av 100% kapitalisme, da jeg mener det er det eneste moralsk riktige måten å organisere et samfunn på. Men når jeg sier kapitalisme, så mener jeg laissez faire. Ikke dagens korporatisme som uten unntak blir omtalt som kapitalisme.
Laissez faire er et utrykk som stammer fra 1600-tallets Frankrike hvor økonomien var gjenstand for strenge reguleringer. Fattigdom var derfor utbredt. Historien forteller at en av kongens ministre spurte folket hva staten kunne gjøre for å lette tilværelsen deres. Svaret han fikk var “Laissez-nous-faire”, som kan oversettes med “la oss være i fred”. Laissez faire kapitalisme er et system hvor økonomien styrer seg selv, uten statlig innblanding. Det er et system som dyrker frivillig, ikke tvungen, omgang med mennesker.  Det er den rake motsetningen til de økonomiske systemene  som man finner i kommunistiske og sosialistiske
land. Det er en utbredt oppfatning at Norge og vesten generelt er kapitalistisk. Dette er bare halvveis sant. Sannheten er at vi har korporatisme, eller blandingsøkonomi. Frie marked blandet med statlig sentralstyring er ikke kapitalisme. La ikke media, venstrevridde journalister, offentlig utdanning og dagens politikere lure deg. Venstresiden har gjort en utmerket jobb med å koble begrepet “kapitalisme” med fattigdom i den tredje verden, overgrep, utnytting, den sterkestes rett og så videre. Men dette er et forvridd bilde på hva
kapitalisme, eller frihet, er. Sammenhengen mellom økonomisk frihet, og høy levestandard er ikke til å komme unna. Har du noengang sett noen risikere livet ved å bygge ustabile flåter og andre fartøy for å rømme fra USA til Cuba? Eller fra Hongkong til Kina?
Et annet belastet begrep er “individualisme”. Jeg er en ubønnhørlig individualist. Jeg verdsetter individuell frihet over det aller meste. Men det kan man da ikke mene? Man må ihvertfall moderere seg litt, for man må tenke på felleskapet først. Det felles beste går tross alt foran individet. Ellers blir resultatet et “meg, meg, meg” samfunn? En eller annen mild form for kollektivisme er det vel normalt å ønske. For meg er dette helt avskyelig. Jeg kan ikke hevde eierskap over et annet menneske, heller ikke om jeg går sammen med andre mennesker og skaper et “kollektiv”. Denne tanken at abstrakte “grupper”  kan ha interesser og behov som går over enkeltmennesket er grunnleggende totalitært. Fascister mener jo at statens behov går foran individets behov. Også kommunister og sosialister mener dette, det felles beste og så videre.
Jeg kan ta et siste begrep som også har blitt pervertert, nemlig “velferd”. Velferdsstaten er vel tross alt bra? Du er vel for velferd? Men staten kan jo ikke drive velferd. Staten har bare pistoler, alt staten gjør er bakket opp av det faktum at den kan utøve vold om nødvendig. Men dette har jeg skrevet litt om før, her og her, om interessen melder seg.

Det var mye jeg trodde på i mine mørkerøde dager, at kapitalister er grådige svin som karrer til seg mens alle andre må nøye seg med smulene. Urettferdig! Og staten er fin og bra som passer på stakkars oss hjelpeløse som ellers ville vært i det frie markedets vold. Når sosialistene har monopol på trylleord og begreper som “felleskap, omtanke, nestekjærlighet, empati, rettferdighet” kan det være vanskelig å se nyansene, især om ingen rundt deg vet bedre. Jeg tenker her på samfunnsfag og historietimene på skolen. Det var først etter at jeg fikk indoktri… skolen på avstand at jeg ble eksponert for andre ideer og meninger. Når du går på skole og blir “utdannet”, lærer du deg hvordan du skal tenke. Og du er vel for “rettferdighet”, “felleskap” og “nestekjærlighet”? Selvfølgelig, alle er jo det. Og når du skal ta et politisk standpunkt, så vet du vel hvilken “side” som har disse verdiene? Det er så subtilt, men akk så effektivt.
Så ta tilbake språket! Når vi alle blir enig om A faktisk er A og ikke B, faller fascistenes og sosialistenes argumenter sammen. Skal vi vinne friheten tilbake, må vi først vinne kampen om begrepene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , , , ,

“Det er for mange røykere i Norge”

av Lagret under: Ukategorisert on januar 14th, 2009

Har man sett? En og en halv time etter at jeg skrev; "Forbudsgalskapen brer om seg, og ser ikke ut til å ha noen ende i sikte", får jeg vite at sjefsfascisten i helsedirektoratet, Bjørn Inge Larsen, vil gjøre det vanskeligere for deg og meg å kjøpe en lovlig vare. En lovlig vare han ikke liker riktignok. Forslaget er at tobakk og snus nå bare skal selges på utsalgssteder som også fører alkohol. Tidsrommet røyk kan selges i skal også følge utsalgstidene for alkohol(!).  Legeforeningen mener visst det er alt for lett for ungdom å få tak i tobakk. Derfor skal man altså gjøre det vanskeligere også for voksne mennesker å få tak i denne lovlige varen.
Etter alle disse årene med "krigen mot narkotika" som et skinnende eksempel, har man altså enda ikke forstått at forbud ikke forandrer etterspørsel, men istedet leverandør. Dette gjelder alle varer, uansett hvor mye man måtte mislike det. Men det er vel mye enklere å leve i en totalitær fantasi hvor alle sammen har eplerøde kinn, liker det samme, har identiske verdier og fører akkurat det samme livet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , ,

Sigaretter forbys!

av Lagret under: Ukategorisert on januar 14th, 2009

 

Nuvel, det er riktignok bare disse elektroniske sigarettene som forbys enn så lenge, men dog. Forbudsgalskapen brer om seg, og ser ikke ut til å ha noen ende i sikte.
"Importøren har ikke kunnet fremskaffe dokumentasjon på at dette produktet, eller dets bruksmåte, er vesentlig mindre helseskadelig enn produkter som allerede er på markedet", sier direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Inge Larsen. Neivel? Derfor mener altså dette avskyelige lille mennesket at DU ikke får lov til å bruke dette produktet. Alibiet for helsefascistenes forbudsvelde er jo folks helse og velvære, så det kan nok være vanskelig å umiddelbart gjenkjenne faren når statlige organer hevder eierskap over våre kropper. For du vil vel at folk skal ha best mulig helse?
Du kan banne på at det ikke er et brennende engasjement for folks helse som ligger til grunn for antirøykernes tvangsforestillinger, men heller en nærmest virulent avsky mot alt som bryter med "idealet". Når folk skader seg selv, og ikke fører livet sitt på den mest optimale måten, tar disse selvrettferdige krypene på seg den tunge oppgaven det sikkert er å redde de fortapte sjeler for så å klappe seg selv på skulderen. Folk som har sin samvittighets velsignelse er de aller farligste.
Jeg har i et tidligere innlegg gjort rede for hvilken stat som var den første som i moderne tid tok i bruk diverse virkemidler for å få bukt med røyking. De virkemidlene var til forveksling lik de tiltak våre egne styresmakter treffer for å redde landets innbyggere mot seg selv. Mon tro om det faller de mest rabiate helsaktivistene tungt for brystet når de får vite at det var en rendyrket fascistisk stat som startet kampen om volkehelsen?
Jeg tviler. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , ,

Et land, et Volk, en helse!

av Lagret under: Ukategorisert on januar 2nd, 2009

Hvilket land var det første som satte igang offentlige kampanjer mot tobakk? Jo, Tyskland under nazistene. Sannelig fremsynt av dem å beskytte sine borgere mot denne avskyelige vanen. De var så langt forut sin tid at de advarte mot "passivrauchen".* Forbud mot tobakksreklame, røyking ved offentlige bygg og instutisjoner, gamlehjem, sykehus, skoler, trikker, barer, restauranter og busser var noen av deres fornuftige tiltak. Det ble også etterhvert forbudt for barn under 18 år å røyke i offentlighet.** Vi har ikke kommet riktig så langt i Norge, men tålmodighet er visst en dyd.

Kan hende det stemmer det som står i det andre bildet; "En sunn sjel i et sunt legeme", men jeg tør påstå at røyking er fantastisk mye sunnere enn fascisme.

 

*Fritz Lickint, "Tabakkgenuss und Gesundheit" s. 260-65

**http://en.wikipedia.org/wiki/Anti-tobacco_movement_in_Nazi_Germany#Reasons

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , , , ,

En observasjon

av Lagret under: Ukategorisert on desember 31st, 2008

Før opplysningstiden i europa ble folket og samfunnet i mange hundre år styrt av kirken og adelen. Kilden til kirkens autoritet var dens hellige tekster. Likeså var kongens og adelens enevelde rettferdiggjort ved noe som het "The divine right of kings". Kongen fikk makten direkte fra Gud og kunne dermed ikke utfordres.
Fra wikipedia;
"The Divine Right of Kings is a political and religious doctrine of royal absolutism. It asserts that a monarch is subject to no earthly authority, deriving his right to rule directly from the will of God."
http://en.wikipedia.org/wiki/Divine_Right_of_Kings
Grunnen til at kirken kunne herske slik de gjorde lå i at bare kirkens menn var utdannet til å tolke de religiøse tekstene som kirken hentet sin autoritet fra. Almuen kunne ikke lese eller skrive og var dermed avhengig av å tro på hva kirken og dens hellige menn sa. Gud var dessuten den ypperste autoritet, og slikt gikk man jo ikke opp mot. Det gjør man heller ikke idag.
Så, har vi noe som ligner på dette fenomenet idag? Hva med den mengden lover og reguleringer som styrer våre liv? Det skal ikke mange sidene til med juridisk språk til før man er fullstendig demoralisert og klar til å gi opp. Og for å slippe unna den prøvelsen det er å prøve å forstå disse "hellige" tekstene, er man altså i den situasjonen at det er enklere å ganske enkelt tro på statens "hellige" menn. Man er mer eller mindre nødt til å legge livet sitt i hendene til representantene til dagens ypperste autoritet, Staten. Som forøvrig verner om den helligste av kyr, Velferdsstaten.
Vi kan jo ikke ha noe av at almuen på noen måte blir obsternasig og får det inn i hodet at de er de rettmessige eierne av seg selv og sine liv. For det er helligbrøde og blasfemi.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , , , , , ,

“Velferdsstaten” som paradoks

av Lagret under: Ukategorisert on desember 19th, 2008

Når man hører politikere og diverse synsere legge ut om alle problemer og utfordringer som krever vår oppmerksomhet i dag, skulle man nesten tro at staten eide alle mulig slags tjenester og goder den stod klar til å dele ut. Uenigheten, virker det som, ligger i hvem som skal få nyte godt av disse midlene og hvordan det hele bør foregå.
Men nå er det nå engang slik at dette ikke er tilfelle. Det er i beste fall en illusjon. Staten produserer ingenting. Den har ingenting, bortsett fra pistoler og retten til enten å bruke dem eller true med å bruke dem. Staten er et voldsmonopol, det er den eneste instutisjonen som har rett til å initiere vold. Dette gjør at det er visse oppgaver som staten er spesielt godt egnet til. Militære styrker, et sivilt politivesen og et rettssystem er alle legitme oppgaver for en stat.
Men det er likeså oppgaver som er særdeles uegnet for et voldsmonopol. Et eksempel er å drive veldedighet. Staten kan ikke drive veldedighet, det er rett og slett en umulighet. Det eneste den kan gjøre, er å konfiskere fredelige menneskers eiendom for så å redistribuere dette. Og om en sjelden gang disse fredelige menneskene skulle være freidige nok til å nekte staten sin eiendom, ja da konfiskerer man like godt de fredelige menneskene istedet.
Denne omfordelingen er som regel forkledd som gavmildhet, omtanke, og medmenneskelighet med absolutt nødvendighet som alibi. Men det er uansett voldsbruk. Mon tro hvordan det hadde sett ut om myndighetene ikke hadde fungert som mellommann og alle samfunnets "trengende" hadde tatt våpen i hånd for å kreve inn pengene selv. Det hadde lignet vel mye på …ran?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, ,

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00