Velferd og markedet

av Unknownrebel Lagret under: politikk on mars 5th, 2009

“The greatest economic charity is that which enables persons to become independent of alms and therefore most self-reliant and secure under freedom. Only when that happens—when persons advance from the brink of starvation—is time released for devotion to things of the mind and spirit, which comprise the supremely great charity.”

- F.A. Harper

Jeg møter av og til folk som lurer på hvordan det ville gått med de svakeste i samfunnet om vi ikke hadde hatt en velferdsstat til å ta vare på oss. Noen er rabiate sosialister hvis eneste oppgave i livet er å proklamere for verden hvor snille, medfølende og omtenksomme de er, mens andre er oppriktig nysgjerrig og åpne for en rasjonell debattt.
Frederic Bastiat påpekte engang at sosialister ikke klarer å skille mellom staten og samfunnet. Så om man for eksempel er imot at staten sørger for utdanning og helsevesen mener sosialistene dette må bety at man er imot at folk blir utdannet og at folk får medisinsk tilsyn når de trenger det.
Dette stemmer selvfølgelig ikke. Saken er at det er visse ting staten ikke er egnet til å ta seg av. Velferdsvoldsmonopol er et ganske merkelig ord, ikke sant?
Men uansett hvor motsigende det ordet er, er det likevel en utbredt oppfatning at visse områder av samfunnet ikke bør drives av private profittmakere. Profitt er noe vondt og ekkelt som bare tjener noen få.

Forestill deg noen som sier følgende;

“Å ha klær er en menneskerett, det er altfor viktig til å kunne styres av profitt. Derfor skal staten ta seg av det.”

eller

“Å ha mat er en menneskerett, distribusjonen av mat må alle nyte godt av, derfor bør det offentlige ta seg av det. Ikke bedrifter som bare tenker på profitt.”

En slik person ville man nok helt sikkert sett litt rart på, for disse to områdene fungerer jo fint idag.
Ingen går idag nakne, da markedet og konkurranse sørger for klær som er tilgjengelig i alle prisklasser. Dyre klær og billige klær. De samme stygge markedskreftene sørger for mat i alle prisklasser, så du kan kjøpe mat samme hvilken inntekt du har.
Men det finnes da mennesker som er uheldig stilt og ikke har noen inntekt? Også disse får mat og klær. Frivillige sjeler bruker sin dyrebare tid til å samle inn klær og dele ut mat.
Tenk det, mennesker som frivillig hjelper andre mennesker uten at de har en pistol i ryggen. At det går an!

Det er et annet aspekt ved markedet versus staten som er verdt å nevne. Når et privat foretak leverer en vare eller tjeneste du ikke er fornøyd med, går du ganske enkelt et annet sted for den varen eller tjenesten. Burger King er ikke tjent med at kundene er misfornøyde når McDonalds er på andre siden av gaten. Og så lenge noen kjøper mat på Burger King, betyr dette at de faktisk er fornøyd med servicen og maten. Ellers hadde de ikke handlet der.
Private som ikke gjør jobben sin går konkurs. Om man ser bort fra diverse groteske “redningspakker”.
Når det offentlige derimot leverer en dårlig tjeneste, vel det er tough luck. Når et statlig departement ikke gjør jobben sin så får de sannsynligvis mer penger å rutte med. Det er motbydelig.

Nå vil jeg si at det bør være rom for å ta hånd om de som absolutt ikke klarer å ta vare på seg selv og ikke har familie som kan hjelpe. Men det absolutt beste ville være å få staten bort fra ryggen til de nedre klasser så de klarer å reise seg. Det er i de aller fleste tilfeller den sleggen som er det statlige byråkratiet som knuser folk.

Nå har jeg faktisk ikke tid til å skrive mer, men om du er enig, uenig eller forvirret er det et kommentarfelt under her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Stikkord:, , ,

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00